Fantomet i Norden

Det var Danmark som var først ute med Fantomet i Norden. Her gjorde han sin entre i tegneseriebladet &8220;Skipper Skrøk” som startet med nr. 1 frn 22. november 1938. “Skipper Skræk” var den danske søster- eller skal vi si brorutgaven til de norske seriebladene “Spøk og Spenning” (startet 1941) og “Skippern” (startet 1947). Det var et 16-siders ukeblad med tegneserier, både humor og spenning. Denne typen blad var et slags motstykke til de amerikanske avisers søndagsbilag, der søndagsversjonen av avisens daglige tegneserier kom. Slik kom Fantomet til Norden, med en side hver uke i “Skipper Skræk”. Fantometserien var dagsstripeversjonen, naturlig nok, da søndagssidene i begynte før 29. mai 1939 i amerikanske aviser. Fantomet ble presentert slik: “Fantomet - Humalayas store mysterium, av Lee Falk og Ray Moore. En mystisk eventyrlig skikkelse, der på de mest uventede steder dukker opp som hjelper for urettferdig forfulgte, der har søkt tilflukt i Himalayas sneregioner”. Serien starter i slutten av det femte dagseventyret “Fangen i Himalaya”, faktisk kom det i “Skipper Skræk” bare fire sider med det eventyret, altså de siste to ukene av fortellingen. Utgiverne kjente tydeligvis ikke til Fantomets bakgrunn, de trodde at han hadde en spesiell tilknytning til Himalaya, antakelig fordi denne fortellingen handlet om Fantomets eventyr i dette landet. Denne merkelig overskriften, headingen “Fantomet - Himalayas store mysterium”, fulgte Fantomet i “Skipper Skræk” i en årrekke, uten at Himalaya noen gang kom tilbake i serien. Serien var uten bobler, de var retusjert vekk, og hvert ilde hadde en fyldig tekst under. Teksten under de to bildene gir på en måte introduksjonen av Fantomet til danske lesere i 1938.
“1. Eventyreren grev Bart har ved intriger fordrevet den unge maharaja Gar fra fyrstedømmet Barogar - og Gar er flyktet opp i Humalayas ødemarker.
2. Oppe i Himalayas snerregioner fant Gar en venn i en mystisk person, der kalte seg “Fantomet” og lovet å hjelpe ham med grev Barts etterstrebelser.”
I “Skipper Skræk” nr. 5/1938 begynner “Eventyr i Algerie”. her treffer vi Sala, som bærer navnet Diana, og hennes mor. “I Paris bodde en smukk, ung pike” heter det her. Sala får brev fra Fantomet, der han skriver at han kommer til Marseille om en uke. Dette er moren, som her er uten navn, ikke særlig begestret for. Moren bærer en monokkel, altså en brille med ett glass, festet med en snor til hennes kjolesulder, det er helt moteriktig for en eldre dame i 1938, en slags forløpter til dagens brilesnorer, på folkemunne “senilsnor”. Den danske oversetteren har ikke fått med seg det forholdet Sala og moren hennes kun er på ferie i Paris. En slik Europa-ferie var også helt moteriktig for amerikanerne fra snobbeklassen i trettiårene. De med lavere status fikk nøye seg med å være arbeidsløse. Siste bildet denne ukesn viser “... en damper for full kraft mot Marseille. I kahytt nummer 14 medførte den en taus og mystisk passasjer”. neste nummer viser at denne passasjeren er Fantomet, og serien kan videre fortelle: “Han bærer alltid maske og taler aldri med andre enn sin hund.” “Skipper Skræk”-bladet vet altså ikke at Fantomets følgesvenn er en ulv. Båten tar en stopp i Algier (som det heter), og Fantomet tar seg en tur på land og taler beviselig med andre enn sin “hund”. Det viser seg at denne hunden heter “Devil”, bladet bruker altså originalnavnet, og klargjør om enn indirekte at navnet Ulv er en norsk oppfinnelse. mange år senere går også danskene over til Ulv-navnet. Slik gir Fantomet norsk språk innflytelse i Danmark, greit å vite, spesielt for dem som hevder at språkinnflytelsen bare går motsatt vei. Nesten land som fikk besøk av “Ånden som går” var Noge. 18. november 1939 kunne A-magasiner (Aftenpostens lørdagsbilag) fortelle at i neste nummer begynte det en ny tegneserie, Fantomet. Det var søndagssidene som tartet, og her ble den korrekte opprinnelseshistorien fortalt, slik at nordmennene ikke ble involvert i Himalaya-mysteriet. Men heller ikke i Norge fulgte det med noen bruksanvisning på Fantomets verden. Da Ulv viser seg for første gang i A-magasinet blir han kalt en ulv. Min teori er at oversetteren den gang oppfatter det slik at Devil, originalnavnet på Ulv, er et banneord (Devil = djevel), dermed legger han seg på egennavnet Ulv. Senere omdøper han Diana til Sala. Det blir gjort for å få en sammenheng mellom to historier. Slik får Fantomet-serien sin søregehnet i Norge, men bare i avisversjonen. Da Fantomet, etter krigen i 1945 begynner i Allers får vi Diana tilbake, men Ulv får beholde sit norsk navn. også i Skipperen og i fantometheftene (1950-1952) er det Diana som er Fantomets kjæreste, mens ulven må ta til takke med Ulv-navnet. Da Fantomet-bladet startet i 1964 (stambladet til det du nå holder i hånden, og som går i sin førtiende rgang), hadde nok redaktøren lest sin Fantomet, for nå dukket Sala opp. Men istoriene ble oversatt fra svensk, og her var det Diana og Devil som rådde jungelgrunnen. Ettersom tiden gikk, og bladet skiftet både redaktører og voersettere, varte det ikke lenge før Sala-navnet måtte vike for Diana, og Ulv ditto for Devil. Slik kunne våre og Fantomets venner, Sala og Ulv, skrevet seg ut av Norges- og Fantomet-historien, men en våken redaktør/oversetter ville det annerledes. Han fikk tilbake de norske spesialnavnene, og siden har de prydet boblene i dette bladets Fantomet-historier.
Fantomet kom til Sverige i “Vecko-revyn” nr. 21, 26. mai 1940. Her var det ikke søndagssidene, det ble som i “Skipper Skræk” omredigerte dagsstriper, likevel, en endring, her med bobler. Etter en liten sekvens fra “Eventyr i Algerie” gikk dette ukebladet over til “Mysteriet med pilringen” for deretter å starte opp med søndagssidene fra begynnelsen. “Vecko-revyn” hadde Fantomet som tegneserie i mange år, serien ble så innarbeidet i dette bladet at den nærmest ble bladets varemerke.
8. juni 1942 startet en ny tegnesier i avisa “Svenska Dagbladet”, Dragos - den mystiske mannen. Dragos var ingen ringenere enn Fantomet. Slik gikk det til at “Ånden som går” hadde to navn i Sverige, “Fantometn” i “Vecko-revyn” og Dragos i avisversjonen. Med tiden er det to teorier om hvorfor Fantomet fikk dette Dragos-navnet. I 1938-39 gikk Mandrake under dette navnet i en serie Danmark og det har vært hevdet at Fntomet faktisk het Dragos i Polen før krigen. Da “Fantomen”-bladet startet i Sverige i 1950, kunne det altså velge mellom to offisielle navn. Heldigvis ble det ikke Dragos, selv om de første numrene av “Fantomen” faktisk brukte kopier fra “Svenska Dagbladet” uten å skrive ny tekst. Dragos ble retusjert vekk og erstattet med “Fantometn”, og siden det siste har flere bokstaver, er det lett å se at dette har skjedd. Men det hendte også at Dragos slapp gjennom om et årvåkent svensk øye og kom på trykk i “Fantomen”. Da oversettere har sin begrensing, var veien kort til Norge og den norske utgaven. Slik fikk vi også besøk av Dragos, som ble til brev fra forvirrede lesere som spurte hvem Dragos var. hele saken endte da, som vanlig i slike spørsmål, opp i “Sjefen svarer”. “Svenska Dagbladet̵ på sin side holdt hardnakket på Dragos-navnet, og skiftet ikke over til Fantomen før i 1980. Enkelte svenske lokalaviser som også kjørte Fantomet beholdt Dragod-navnet helt til 1990-årene. Slik kom Fantomet til disse tre nordiske landene, og alle tre ga serien sin særegenhet. “Himalayas store mysterium” i Danmark, Sala og Ulf for Diana og Devil i Norge, og “Dragos - den mytiske mannen” i Sverige.

Skrevet av Kjell Steen, publisert i Fa 4/2003.

Kilder: Private notater og tidligere artikler, samt Skipper Skræk, årgang 1938 og 1939, vennlig utlånt av Geir Jahnsruds tegneseriesamling. Artikkel av Ulf Granberg i boken “Fantomen, krönika över en vandranda vålnad”, Carlsen Comics/Semic 1990.

[Jon Harald Søby]