Ingebjørg Berg Holm (IH)Biografi: Ingebjørg på 24 år, er den yngste som har fått fortelle fra Fantomets krøniker. Fantometfortellerne har helst vært menn, middelaldrende sådanne, at en jente nå har kommet til er en milepæl. At hun i tillegg er norsk,
gjør det ekstra spennende.
Ingebjørg, gratulerer med en gnistrende god Fantomet-historie. Fortell litt om deg selv.
- Takk, jeg er i gang med den neste historien, for dette ga mersmak. Jeg er 24 år gammel og bor i Bergen, sammen med kjæresten min. Men kommer fra Larvik, hvor jeg er født. Her i Bergen er jeg student på kunstskolen, KIB, det er en forskole for kunstneriske og kreative fag, som tegning, maling, installasjon, skulptur og andre kunstformer.
Når skriver du på Fantomet, da?
- Jeg har jo litt fritid, ler Ingebjørg, og fortsetter: " Jeg liker også rollespill, også kalt laiv og fritt improvisasjonsteater, men også andre former for spill som bordrollespill og brettspill. Så skriver jeg Fantomet
og leser mye og synger litt."
Men hvordan fikk du inspirasjon til et slikt dramatisk Fantomet-engasjement, i Fantomethistorien din altså?
- Jeg har lest Fantomet siden jeg var 13 år. Jeg har hatt mange tanker om hvordan jeg synes en god Fantomet-historie bør være, og noe av dette har jeg prøvd å bruke i historien min. Du nevnte at den er svært dramatisk, og det er definitivt bevisst. Jeg synes Fantomet er en så absurd og dramarisk skikkelse. Vi snakker tross alt om en mann som løper rundt i blå trikot og bekjemper kriminalitet. Jeg mener at han gjør seg dårlig i low-key, realistiske historier. Plassert i en realistisk, jordnær setting blir han ufrivillig komisk. Fantomet fortjener grandiose, pompøse, absurdehistorier, der er han på sitt beste!
Ingebjørg snakker heftig med innfølelse, likevel med alltid en latter bak alvoret.
- En annen ting jeg synes det er for lite av i Fantomet, er spennende, sterke kvinneskikkelser. Damene i Fantomet er ofte, med noen hederlige unntak, endimensjonale Barbiedokker. Fantomet er en så spennende og kraftfull figur at det trengs mer interessante kvinner en som så, for å skape en god historie. Jeg har også lest om de såkalte fornyelsene av Fantomet, der han blir utstyret med kraftige, supervåpen. Jeg mer dette ikke er fornyelse i det hele tatt, snarere gammelmodig oppkok, en tegneseriestagnasjon som er meget framtredene, spesielt i USA.
Litt om manuset mitt; Jeg husker ikke hvordan jeg fikk ideen, men jeg er svært interessert i historie og myter, og på en eller annen gang har jeg hørt den gamle myten om Giovanna, den kvinnelige paven. Da jeg i 2001, var på manusforfatterkurs på Raptusfestivalen, tenkte jeg at det var greit å øve meg på å skrive manus innenfor en fastlagt ramme. Den gamle myten slo meg som et godt utgangspunkt, og så var jeg i gang. Erik Ildahl var min gruppeleder på kurset, og han var en utrolig god veileder og inspirator. Så
all ære til ham!
Er det ikke både omstendelig og vanskelig å skrive tegneseriemanus?
- Du har rett at det kan virke omstendelig. Men jeg liker å arbeide visuelt. Jeg ser scenen for meg, mens historien skrider fram. Derfor liker jeg å gi beskrivelser ved siden av teksten til tegneren. Sist, men ikke
minst har jeg prøvd å lage en historie med et litt nyansert skurk/helt forhold. Den onde kardinalen er uten tvil slem som bare fy, men hva med Giovanna? Er hun skurk eller helt? Og Fantomet? Handler han helt riktig?
Men først og fremst har jeg prøvd å skrive et godt og spennende eventyr!
Ja, det skal være sikkert og visst, Ingebjørg. Nå venter vi bare på neste historie, når kommer den?
- Foreløpig har jeg bare massevis av ideer, men jeg jobber med dem. Når neste kommer, er vanskelig å si. Det er vel opp til leserne om de vil høre mer fra meg!
|
