Skuddet på Fordteatret

Ryktet sprer seg som en løpeild gjennom byen. President Lincoln er skutt! Haner blitt offer for en snikmorders kule.

Abraham Lincoln hadde en lang politisk karriere bak seg da han i 1861 ble valgt til USAs 16. president. Han var født og oppvokst i et fattig nybyggerhjem i delstaten Kentucky. I 1834 ble han valgt inn i delstatens Illinois’ lovgivende forsamling og i 1858 i Representantenes hus i Washington. I 1858 ble han nominert til senator av det republikanske partiet og i 1860 til presidentkandidat.

Tidens store ubestridte spørsmål var slaveriet, som fortsatt var utbredt i sørstatene. Lincoln ble av de fleste oppfattet som en motstander av slaveriet, men krevde egentlig ikke at det skulle avskaffes tvert. Han håpet at slaveriet med tiden skulle dø ut av seg selv. Det viktigste for ham var å forhindre at unionen ble oppløst. I sin tiltredelsestale erklærte han derfor at han ikke hadde til hensikt å gripe inn mot slaveriet i de statene der det allerede var etablert. Men sørstatene ble ikke beroliget av forsikringene hans. Seks uker etter valget proklamerte delstaten South Carolina at den gikk ut av unionen. Ti andre delstater dannet da Amerikas konfødererte stater. Unionen kunne imidlertid ikke akseptere at de trakk seg ut, og borgerkrigen var et faktum.

Konføderasjonen hadde stor militær suksess i begynnelsen av krigen, men i lengden kunne de ikke holde tritt med ned de folkerike og industriutviklede nordstatene når det gjaldt nyrekruttering og militært utstyr. Langsomt snudde krigslykken. I 1862 erklærte Lincoln lsaveriet for opphevet i de konfødererte statene fara nyttår av, selv om lovendringen ikke fikk noen praktisk betydning før krigen var over.

Skuddet på Fordteatret var det siste i en rekke attentatsforsøk mot presidenten, som begynte allerede straks etter valgseieren i 1861. Flere av disse attentatsforsøkene ble forpurret av Allan Pinkerton, mannen bak det berømte detektivbyrået.

Da den nyvalgte, men ennå ikke innsatte, presidenten i februar 1861 gikk om bord på et tog i Springfield, Illinois for å innta sin plass i Washington, ble ikke mindre enn to attentat forberedt mot ham. I Perryville planla en gruppe sørstatsoffiserer å sprenge toget i lufta. Samtidig ventet en gjeng morderiske sørstatsradikalere på at Lincoln skulle ankomme Baltimore, der han måtte kjøres i vogn mellom to jernbanestasjoner i forbindelse med et togbytte. Men Pinkerton og hans agenter hadde tilfeldigvis fått nyss om attentatmennenes planer. Pinkerton torde imidlertid ikke henvende seg til den lokale politimesteren i Baltimore, oberst George Kane, ettersom han var en svoren sørstatstilhenger.

I stedet dro Pinkerton til Philadelphia, der han til slutt klarte å overtale den blivende presidenten til å endre reiseplanen for å narre attentatmennene. Begge mordforsøkene gikk i vasken.

Men i begynnelsen av 1865 var altså en ny sammensvergelse på gang, under ledelse av skuespilleren John Wilkes Booth, og planleggingen foregikk på et pensjonat i Washington.

Til å begynne med lot det til at målet var å kidnappe presidenten og overlate ham til konføderasjonen, som dermed kunne sette nordstatsledelsen under press. De håpet også å kunne utveksle presidenten mot ca 10 000 konføderasjonssoldater som satt innesperret i unionens fangeleir, soldater man stadig mer hadde bruk for til å fylle de etter hvert glisne geleddene i sørstatshæren.

Et første kidnappingsforsøk lagt til Fordteatret i midten av januar, måtte skrinlegges. Et forsøk på å overrumple Lincoln da han kjærte i en vogn rett utenfor byen 20. mars mislyktes også. Imens vokste ryktene om sørstatenes nært forestående kapitulasjon, noe som satte press på konspiratørene. Kanskje var det derfor de bestemte seg for å myrde presidenten i stedet.

Hva komplottmakerne ikke visste var at politiet kjente til møtene deres og holdt dem under diskre oppsikt. Dessverre undervurderte politiet attentatmennenes besluttsomhet. Om kvelden 14. april listet Booth seg inn på teatret midt under forestillingen. Presidentens livvakt, John F. Parker hadde forlatt sin post for å besøke en bar, så presidentlosjen var ubevoktet. Booth avfyrte revolveren sin mot presidenten og flyktet deretter i forvirringen som fulgte. Presidenten døde senere av skadene.

Politiet hadde ingen problemer med å identifisere morderen. Bortimot tjue vitner pekte ut Booth, som hadde rømt fra byen etter attentatet. 19. april ble han sporet til et tobakksskur i Virginia, der han ble drept i skytingen som fulgte. Minst en av de andre sammensvergede ble henrettet for sin medvirkning til mordet

Men for utbryterstatene hadde det nok tross alt vært bedre om den samarbeidsorienterte Lincoln hadde fått leve. Nå ble han forsoningspolitikk erstattet med en hard gjengjeldelsespolitikk som gjorde gjenreisningen av de herjede sørstatene vanskeligere og mer langvarig enn tilfellet trolig ville ha vært under Lincoln.

Claes Reimerthi Fa. 06/99