THE INEXORABLES

Historien er altså spesiell, den ble skrevet midt under andre verdenskrig 1939-1945. Søndag 7 desember angrep japanske fly den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor på Hawaii, og USA kom med i verdenskrigen.

Det var et fryktelig angrep som kom som lyn fra klar himmel. Ødeleggelsene var enorme. Amerikanerne som hittil hadde holdt avstand til krigen, ble mildt sagt tatt på sengen. Omkring 300 amerikanske militærfly ble ødelagt – ikke et uvesentlig tap for et land som på dette tidspunket langt fra var klar til krig. Tapstallene var forferdene, det var omkring 2 400 døde, og 1 200 sårede.

Ryggraden av den amerikanske Stillehavsflåten, med unntak av hangarskipene – var i løpet av en formiddag redusert til en haug med skrapjern.

”Krig i jungelen” startet mandag 2 februar 1942 i amerikanske aviser, snaue to måneder etter den fryktelige japanske angrepet. Historien gikk til 9 januar 1943, og er således den lengste dagshistorien av Fantomet serien.

Fantomethistorien er også spesiell p på den måten at det er første gang i en amerikansk dagsserie at fienden ble vist så direkte. I tegneserier til bruk i innlandet, som Superman. Og Batman hefter ble Hitler, den japanske keiseren og gjengen deres stadig karikert og beseiret. Men tegneserier var – om enn ikke big business, så stadig business. Selv om halve verden sto i brann, folk ble henrettet og gikk i gasskammer, var det framleis noen land å selge seriene til. Da gjaldt det å ikke være så direkte. Så etter jungelkrigen måtte også Fantomet roe seg ned og bekjempe ordinære forbrytere. ”Krig i jungelen” kom snaut nok i noe land, de nøytrale som mottok serien var for feige til å trykke den. I det okkuperte Norge kunne den ikke bli trykt, det var umulig, men den kom altså i Aftenposten etter krigen.

Var virkelig japanerne under krigen så harde, så nådeløse, eller er Fantometserien bare propaganda. Selvsagt er det propaganda, men at japanerne, eller japsene som de ble kalt var fryktelige mot fanger er dessverre sant. Her var de ikke et hår bedre enn sine tyske allierte. Den prisbelønte filmen ”Broen over Kwai” fra 1957, forteller på en sannferdig og ekte måte det umenneskelige fangenskapet japanske fanger måtte gjennomgå. Også mange norske var fanger hos japanerne og flere døde i deres dødsleirer.

Mange nordmenn ble sendt til dødsleire i Tyskland. Vi gjengir her et lite utdrag fra boken ”Sterkere enn natt og tåke” av stavangermannen Erling Berg Pedersen, Dreyer Bok 2000.

” NN- fange- Nacht und Nebel betyr natt og tåke. Betegnelsen står for en egen fangestatus i noen av konsentrasjonsleirene. Med NN malt på klærne er du fange på laveste trinn. Du har ingen rettigheter. Din skjebne er å dø i leiren. Du skal leve i strengeste isolasjon overfor utenverdenen. Ingen skal vite hvor du befinner deg. Du har absolutt ingen muligheter for kontakt med familie eller pårørende. Du skal arbeide under meget ugunstige forhold: Lite mat, dårlige klær, hardt arbeide og brutal behandling. Når en NN-fange blir syk eller han dør, skal ingen utenfor leiren få vite om det. Leirkommandanten sa det til oss ved ankomsten. Det er NN-fangens lodd ~ forsvinne sporløst i natt og tåke.

Forordningen, Nacht und Nebel, var i første rekke myntet på sabotasjeanslag mot tyske militærforlegninger og anlegg i de okkuperte landene.

NN-forordningen skutle være et kraftigere virkemiddel overfor motstandsfolk I de okkuperte landene. Dødsstraffer eller tuktbusstraffer var ikke avskrekkende nok. Rettergangen i forbindelse med dødsstraffer tok for lang tid og hadde gjerne den virkning at ofrene fikk heltestatus i sitt hjemland. Dette førte igjen til større samhold og større motstandsvilje i de okkuperte landene.”

Det er slike fæle forhold denne tegneserien forsøker å beskrive – når den viser Fantomet som fange og under en umennesklig påkjenning.

Som sagt ble og var amerikanske tegneserier under krigen svært snille – på tross av den brutale kampen som pågikk. Likevel Lee Falk forsøkte stadig i Fantomet å få fram patriotismen til de amerikanske borgerne.. Lee Falk var jo ansatt som innenriks propagandasjef for den amerikanske hæren, så at han forsøkte seg, var bare naturlig.

En søndagsserie fra 1941 advarte mot sabotører og henstilte til folk å være på vakt og melde fra. Det gjaldt selvsagt amerikanere. Her i Norge kom episoden i A-magasinet, men her i landet vernet gode nordmenn om sabotører og å melde fra om dem, var regelrett angiveri, som også kunne koste sabotøren (norsk motsandmann) livet. Slik kom Fantomet til å gå tyskernes og nazistenes ærend, og det likte han ikke.

Episoden er bare trykt en gang til i Norge etter den sto i A-magasinet, det var i Fantomet nr 19/1996. Sabotørene (S#5 The Saboteurs 060141-230241)

Etter okkupasjonen av nazityskland vokste det fram en sterk undergrunn motstand i Norge. Først sporadisk og spredt, men etter hvert i organisert form

Angivere og forrædere var alltid klar til å gi tyskerne beskjed om hva de visste, for å få sin Judas-belønning.

I Norge gikk motstandsbevegelsen under navnet Hjemmefronten. Medlemskap her krevde sin mann, mange ble torturert og senere drept. Krigens grusomme tall om norsk motstandskamp forteller at ca. 500 norske motstandsfolk ble henrettet, omkring 1500 døde i tysk konsentrasjonsleir. I alt satt 40 000 norske menn og kvinner i tyske konsentrasjonsleire, mellom 50 000 - 60 000 nordmenn flyktet fra landet. Derav dro 12 000 til England, og 40 000 fant et fristed i Sverige. Harde tider under et brutalt diktaturstyre, ledet av forræderen, nordmannen Quisling. Hans etternavn har gitt det internasjonale ordet "quisling", som nå i alle språk er betegnelsen for landsforræder.

Etter episoden med sabotørene gjorde Fantomet det godt igjen og ble faktisk et passord for norske motstandsmenn. Historien om hvordan det ble til er både fascinerende og fantastisk. Det er også et ukjent kapittel av norsk okkupasjonshistorie.

Norge var vel forsynt med amerikanske tegneserier før krigen og i krigens første år. Seriene ble distribuert gjennom Bulls pressetjeneste, som hadde rettighetene til det meste. Bulls ble startet i 1929 av Cornelius Bull fra Sandefjord. Han var opprinnelig hvalfanger, men fikk sans for tegneserier, skrev til King Feature i USA, og fikk sine kontrakter. Firmaet hette også "Cornelius Bull's Pressetjeneste as" de første årene. Bull flyttet snart hovedkontoret til Stockholm, hvor de framleis er, med beholdt en seksjon i Oslo, bestyrt av Einar Wyller.

Som nevnt var tegneseriene godt utbredt i Norge. Ukebladene hadde mange tegneseriesider. Krigen førte med seg enda større rift etter lesestoff og tegneserier. I 1941 startet Norges to første tegneserieblad, Damms billedserier og Spøk og Spenning. Begge hadde Bulls som hovedleverandør. Vi kan trygt si at krigen skapte virkelig fart i omsetningen hos Bulls.

Men så kom tilbakeslaget. I begynnelsen av 1942 forbød myndighetene innførsel av de fleste amerikanske tegneserien. Vi kan spekulere hvorfor dette forbudet kom. Det mest nærliggende er å anta, at de norske nazistene, som styrte Norge på den tiden, ikke fant det riktig å kaste bort dyrebar valuta til "fienden". Seriene ble ikke direkte forbudt, bare nektet innført. Gammelt stoff kunne brukes, selvfølgelig underlagt sensuren som var på den tiden. Til "snille" serier som Knoll og Tott, ble det faktisk tillatt å importere nytt stoff under hele krigen.

En annen ting er at Tarzan og Lyn Gordon nok hadde blitt stoppet i alle fall. Disse heltene bekjempet på den tiden med alle midler hver sin tyrann, Dagga Ramba (Tarzan), Ming den nådeløse (Lyn Gordon), som lett kunne gi leseren assosiasjoner til den virkelige tyrannen, Adolf Hitler.

Slik forsatte Prins Valiant, med gammel stoff, men med nytt navn, Valemon. Andre måtte ta følge med Tarzan og Lyn Gordon og si takk for seg, som "Mesterdetektiven X9", "Bob og Frank i Afrika" (Tim Tyler's Luck) og "King, fra det ridende politi", for å nevne noen.

Hva så med Fantomet? Serien gikk i Aftenpostens lørdagsbilag A-magasinet, med snakkebobler, påført copyright King Feature og amerikansk datering på hver side. Nå skulle den stoppes umiddelbart. Det var da Einar Wyller hos Bulls fant på å smugle Fantomet inn i landet!

Fra Strømstad i Sverige ble Fantomet fraktet med norske fiskebåter til Hvaler og derfra hjem til Wyllers bolig i Oslo. Men jobben var ikke ferdig med det, alle merker som fortalte at dette var av nyere dato måtte bort. Slik forsvant snakkeboblene fra Fantometserien. Serien ble nærmest kjemisk renset for alt som kunne hentyde at den ikke var fra et gammelt lager. Kveld etter kveld satt Wyller hjemme på Smestad med saks og barberblad og klippet Fantomet. Det er sønn til Einar Wyller som forteller dette. En mann med det rare navnet Gukild, hadde jobben med å skrive teksten under rutene.

Da Aftenposten sluttet med A-magasinet, grunnet papirrasjonering,, gikk Fantomet over i den ordinære avisen og gikk der i alle krigsårene, hele tiden med nye episoder. Men alt kunne ikke trykkes, eller rettere sagt leveres Aftenposten. Episoden der Fantomet slåss mot japanerne I Bengal, "Jungelkrigen" ble hoppet over. Som nevnte kom den først i avisen etter krigen.

Det var bare i Aftenposten Fantomet gikk under krigen. Naturlig nok, for i det ganske land var de fleste aviser gått inn, eller erstattet med nye nazist vennlige organer.

Men ved å opptre i Aftenposten, var faktisk den illegale Fantomet gått inn i løvens hule,. I krigsårene var avisen under tyskernes sensur og redaksjonelle ledelse, nazismens hovedorgan i Norge. Det var så alvorlig at Aftenposten etter krigen ble pålagt å betale en del av sin krigsprofitt til et fond til beste for hele den norske pressen.

Det ble aldri oppdaget at Fantometserien ikke kom fra Bulls "gamle" lager, men derimot illegalt smuglet inn i landet. Men det kan være et tankekors at Fantomet var det eneste i Aftenposten som hadde unngått sensuren på en måte, og at serien var en hilsen fra tyskernes motstandere, uten at det visste om det. Derfor kan det trygt sies at Fantomet holdt motet oppe hos nordmenn.

Det ble fortalt at: "Fantomet var jo det eneste i avisen, som ikke var propaganda og løgn".

Denne konklusjonen og omstendighetene ved Fantomets tilstedeværelse i Aftenposten, er totalt oversett av norske historikere. Kanskje må vi stille et spørsmål med hele historieforskingen fra krigen, og forsøke å sette problemene under et annet lys. For eksempel: "Hvor stor forbindelse foregikk det under krigen gjennom import og eksport , fra og til tyskernes nazistenes motstandere?"

Etter krigen kom avisfantomet inn i aviser over hele Norge, og fra omkring 1946-47 har Fantometserien vært å lese daglig i 30-35 aviser landet over.

Et merkelig paradoks er at Fantometserien fortsatte med "billedrensing" og tekst under bildene mange år etter krigen. Først 19 mai 1980, midt i eventyret om "Slottet i jungelen" stoppet retusjeringen, og boblene kom fram.

Hitler tok selvmord 1 mai 1945 og den 7 mai kapitulerte Tyskland på alle fronter, og freden kom til Norge. Men i Stillehavet fortsatte krigen, japanerne ble fordrevet fra øy til øy mot sin egen øy Japan. Og amerikanerne så foran seg en seig og langvarig krig i Japan.

Men stillehavskrigen mot japanerne tok slutt september 1945, etter at amerikanerne hadde sluppet atombomber mot henholdsvis Hiroshima og Nagasaki den 6. og 9. august og derved framkalt er noe raskere kapitulasjon. Japans enorme stillehavsimperium var oppbygd siden 1930-ârene på Kinas bekostning, og ble utvidet fra og med 1940 ved hurtig okkupasjon av de franske, britiske og nederlandske koloniområder etter hvert som disse lands styrker ble nedkjempet eller bundet av tyskerne i Europa. Pr. 1942 omfattet det praktisk talt hele Sørøst-Asia samt store deler av det østlige Kina. Det er her den japanske invasjonen av Bengal, som vi forteller om i denne historien, kommer inn. Nedkjempingen av det japanske imperium ble i første omgang en sak for USA, men etter at krigen vendte seg i Europa ble også britiske og til slutt også sovjetiske styrker satt inn. Ved fredsoppgjøret med Japan ble USA gitt status som okkupasjonsmakt, noe som førte til at japanernes industri- og markedspotensial forholdsvis snart ble gjenreist, skjønt underlagt amerikansk dominans til langt ut i 1950-årene.

Som langsiktig virkning la det utarmete Europa etter andre verdenskrig scenen åpen for USA og Sovjetunionen som del nye supermaktspar i inter­nasjonal politikk, til avløsning av den klassiske maktbalanse. Forst i 1960-ârene spilte Europa igjen en rolle, men nå i et helt annet mønster enn for 1939. I det fjerne østen ble Japans dominans holdt tilstrekkelig tilbake på grunn av nederlaget til at Kina fra og med 1950-årene trådte fram som føren­de stormakt. Krigen avviklet dessuten både det britiske og det franske kolonirike, og bidro også ved dette til å gjøre verden etter 1945 atskillig mindre sentrert rundt Europa enn den hadde vært før 1939.

Litteratur: A. J. P. Taylor: Årsakene til annen verdenskrig, Oslo 1966. B. Lidell-Hari: Den annen verdenskrig, Oslo 1971. D. Irving: Hitler’s War, London 1977, Bulls Jubileums Magazine 1929-1994, Erling Berg Pedersen: Sterkere enn natt og tåke, Stavanger 2000.