Fantomet i Norge under okkpuasjonen 1940-45
Et ukjent kapitel av norsk okkupasjonshistorie av Kjell Steen.Norge var vel forsynt med amerikanske tegneserier før krigen og i krigens første år.
Norge var vel forsynt med amerikanske tegneserier før krigen og i krigens første år. Seriene ble distribuert gjennom Bulls
pressetjeneste, som hadde rettighetene til det meste. Bulls ble startet i 1929 av Cornelius Bull fra Sandefjord. Han var
opprinnelig hvalfanger, men fikk sans for tegneserier, skrev til King Feature i USA, og fikk sine kontrakter. Firmaet hette også
"Cornelius Bull's Pressetjeneste as" de første årene. Bull flyttet snart hovedkontoret til Stockholm, hvor de framleis er, med beholdt en seksjon i Oslo, bestyrt av Einar Wyller.
Som nevnt var tegneseriene godt utbredt i Norge. Ukebladene hadde mange tegneseriesider. Krigen førte med seg enda større rift etter lesestoff og tegneserier. I 1941 startet Norges to første tegneserieblad, Damms billedserier og Spøk og Spenning. Begge hadde Bulls som hovedleverandør. Vi kan trygt si at krigen skapte virkelig fart i omsetningen hos Bulls.
Men så kom tilbakeslaget. I begynnelsen av 1942 forbød myndighetene innførsel av de fleste amerikanske tegneserien. Vi kan spekulere hvorfor dette forbudet kom. Det mest nærliggende er å anta, at de norske nazistene, som styrte Norge på den tiden, ikke fant det riktig å kaste bort dyrebar valuta til "fienden". Seriene ble ikke direkte forbudt, bare nektet innført. Gammelt stoff kunne brukes, selvfølgelig underlagt sensuren som var på den tiden. Til "snille" serier som Knoll og Tott, ble det faktisk tillatt å importere nytt stoff under hele krigen.
En annen ting er at Tarzan og Lyn Gordon nok hadde blitt stoppet i alle fall. Disse heltene bekjempet på den tiden med alle midler hver sin tyrann, Dagga Ramba (Tarzan), Ming den nådeløse (Lyn Gordon), som lett kunne gi leseren assosiasjoner til den virkelige tyrannen, Adolf Hitler.
Slik forsatte Prins Valiant, med gammel stoff, men med nytt navn, Valemon. Andre måtte ta følge med Tarzan og Lyn Gordon og si takk for seg, som "Mesterdetektiven X9", "Bob og Frank i Afrika" (Tim Tyler's Luck) og "King, fra det ridende politi", for å nevne noen.
Hva så med Fantomet? Serien gikk i Aftenpostens lørdagsbilag A-magasinet, med snakkebobler, påført copyright King Feature og amerikansk datering på hver side. Nå skulle den stoppes umiddelbart. Det var da Einar Wyller hos Bulls fant på å smugle Fantomet inn i landet! Fra Strømstad i Sverige ble Fantomet fraktet med norske fiskebåter til Hvaler og derfra hjem til Wyllers bolig i Oslo. Men jobben var ikke ferdig med det, alle merker som fortalte at dette var av nyere dato måtte bort. Slik forsvant snakkeboblene fra Fantometserien. Serien ble nærmest kjemisk renset for alt som kunne hentyde at den ikke var fra et gammelt lager. Kveld etter kveld satt Wyller hjemme på Smestad med saks og barberblad og klippet Fantomet. Det er sønn til Einar Wyller som forteller dette. En mann med det rare navnet Gukild, hadde jobben med å skrive teksten under rutene.
Da Aftenposten sluttet med A-magasinet, grunnet papirrasjonering,, gikk Fantomet over i den ordinære avisen og gikk der helle krigen, hele tiden med, nye episoder. Men alt kunne ikke trykkes, eller rettere sagt leveres Aftenposten. Episoden der Fantomet slåss mot japanerne I Bengal, "Jungelkrigen" ble hoppet over. Den kom først i avisen etter krigen. Det var bare i Aftenposten Fantomet gikk under krigen. Naturlig nok, for i det ganske land var de fleste aviser gått inn, eller erstattet med nye nasist vennlige organer.
Men ved å opptre i Aftenposten, var faktisk den illegale Fantomet gått inn løvens hule. I krigsårene var avisen under tyskernes sensur og redaksjonelle ledelse, nazismens hovedorgan i Norge. Det var så alvorlig at Aftenposten etter krigen ble pålagt å betale en del av sin krigsprofitt til et fond til beste for hele den norske pressen.
Det ble aldri oppdaget at Fantometserien ikke kom fra Bulls "gamle" lager, men derimot illegalt smuglet inn i landet. Men det kan være et tankekors at Fantomet var det eneste i Aftenposten som hadde unngått sensuren på en måte, og at serien var en hilsen fra tyskernes motstandere, uten at det visste om det. Derfor kan det trygt sies at Fantomet holdt motet oppe hos nordmenn. Det ble fortalt at: "Fantomet var jo det eneste i avisen, som ikke var propaganda og løgn". Denne konklusjonen og omstendighetene ved Fantomets tilstedeværelse i Aftenposten, er totalt oversett av norske historikere. Kanskje må vi stille et spørsmål med hele historieforskingen fra krigen, og forsøke å sette problemene under et annet lys. For eksempel: "Hvor stor forbindelse foregikk det under krigen gjennom import og eksport , fra og til tyskernes nazistenes motstandere?"
Etter krigen kom avisfantomet inn i aviser over hele landet, og fra omkring 1946-47 har Fantometserien vært å lese daglig i 30-35 aviser landet over.
Et merkelig paradoks er at Fantometserien fortsatte med "billedrensing" og tekst under bildene mange år etter krigen. Først 19 mai 1980, midt i eventyret om "Slottet i jungelen" stoppet retusjeringen, og boblene kom fram.
Kjell Steen | 25.12.04
|