|
|
Gratulerer med dagen Fantomet!
I dag er det nøyaktig 70 år siden Fantomet så dagens lys i de amerikanske avisene.
Den 17. februar 1936 kunne man den gang se Sala Palmer i boksetrening mot førstestyrmannen på S/S Trotter.
Det gikk ennå noen dager før leserne fikk se Fantomet dvs. de fikk se ryggen hans da han entret opp ankerkjettingen på skipet. Dette skjedde 21. februar.
Ikke før én uke var gått, fikk vi se hvordan Fantomet så ut forfra. Den 24. februar kunne man skimte Fantomet i skyggen der han sto og snakket med piraten Fats Horgan, skurken som hadde tatt seg om bord på skipet. Han var ute etter skipslasten med ambra som Sala Palmer hadde samlet opp.
Slik begynner en fantastisk reise gjennom Fantomets liv som nå har vart i hele 70 år!
Mannen som står bak serien er Lee Falk, men det hele begynte ikke med Fantomet.
Leon (Lee) Falk ble født 28. april 1911 i St. Louis. Han studerte ved universitetet i Illinois, hvor han blant annet var redaktør av universitetets tidsskrift. Etter endteksamen jobbet Lee Falk i et reklamebyrå. Der traff han for første gang Phil Davis, mannen som senere ble den første Mandrake-tegneren. Men i 30-årene hadde Lee Falk mest lyst til å forfatte tegneserier. I 1934 skapte han, sammen med Phil Davis, serien "Mandrake, the magican". King Features Syndicate i New York kjøpte produktet til de to unge serieskaperne. Da Mandrake viste seg å bli en svært populær figur, gikk det bare 2 år før den kreative unge skribenten hadde en ny idé klar. King Features kjøpte også denne, og den 17. februar 1936 dukket "The Phantom" - Fantomet - opp for første gang i amerikanske dagsaviser. Tegneren var Ray Moore som tidligere hadde jobbet som assistent for Phil Davis på Mandrake.
Den 28. mai 1939, 3 år senere startet Lee Falk opp med søndagshistorier. Historien het ”Jungelbandittene”. I alt skrev han her 153 søndagshistorier. Her måtte hans kone avslutte historien han hadde påbegynt. Historien han avsluttet sin lange karriere med hadde navnet ”Havnerottene”.
Lee Falk arbeidet med Fantomet helt til det siste. Han hadde uavbrutt skrevet manusene siden starten 17. februar 1936, altså i over 63 år. Manus til Mandrake skrev han også hele tiden, og derfor over et enda lengre tidsrom siden den startet 11. juni 1934.
Under annen verdenskrig gjorde Lee Falk et opphold fra skrivingen for å kunne jobbe som radiopropagandasjef for den nye stasjonen KMOX i Illinois. Her var han sjef for "The radio foreign language division of the Office of War Information". I denne tiden var han da militær offiser i Signal Corps.
Fantomet går i over 1000 aviser over hele verden, og leses daglig av mer enn 100 millioner mennesker, i Norge er Fantomet å finne i ca. 30 aviser. I tillegg er Fantomet her i landet et populært serieblad, som i Sverige og Australia. Men ellers i verden holder Fantomet seg mest i avisene. Lee Falk var som sine helter, en bereist mann. Han var senest i 1996 i Sverige og har også besøkt Norge flere ganger. På sine reiser over hele verden fikk han ofte ideer til historier. De siste årene av sitt liv bodde han i New York, med utsikt over Central Park. Han hadde et sommersted på Cape Cod.
Før Lee Falk døde den 13. mars 1999 hadde han forfattet hele 200 dagsstriper hvor han avsluttet med ”Terror i operaen”. Her hjalp også hans tredje kone Elisabeth Moxley, til med å renskrive manusene. Noen hun hadde gjort de siste årene.
Det er helt klart at Lee Falk ikke maktet å skrive alle disse historiene uten ”ghostwriteres”. Med så mange manus å forholde seg til måtte han ha litt hjelp for å kunne holde tidsfristene.
Den første tegneren Lee Falk benyttet seg av var Ray Moore, deretter overtok Wilson McCoy, Sy Barry før George Olesen overtok helt til Lee Falks død i 1999.
Lee Falk skrev ikke bare manus til Fantomet og Mandrake, han skrev også teaterstykker. Denne geskjeften drev han i vel 20 år og det ble ca. 300 teateroppsetninger rundt omkring i Boston-området og i Nassau på Bahamas.
Som om ikke dette var nok så begynte Lee Falk i 1970 å skrive bøker om Fantomet. Det ble femten stykker om Fantomet. Hvorav 6 av disse romanene er oversatt til norsk. Nå i dag hersker det noe uenighet i om han virkelig skrev alle selv, men hans ”ånd” hviler i alle fall over dem.
Det er opp gjennom årene laget flere tv-serier, tegnefilmer og spillefilmer med Fantomet. Den aller siste kom i 1996 da med Billy Zane i hovedrollen som Fantomet. Om vi får oppleve Fantomet på lerretet igjen, er uvisst på dette tidspunktet.
For de virkelig entusiastiske tilhengerne av Fantomet, de såkalte fantomologene kan finne igjen flere navn fra historiene som er hentet fra Lee Falks virkelige liv. Navnene til både hans kone og barn er brukt. Dette være seg hans tre barn, Valerie, Diane og Coney. Den mest kjente her er vel Diane som også kan tolkes som Sala på norsk, men navnet er også benyttet på andre skikkelser fra serien. Det mest brukte navnet har vært Coney.
Det spekuleres ennå den dag i dag på hvordan Lee Falk kom opp med navnet Fantomet (The Phantom på engelsk). Det spekuleres også i hvorvidt navnet til Lee Falk er det korrekte. Lee Falk var jøde og på 30-tallet var det ikke enkelt for en jøde å få innpass hos serieforlagene, så han endret muligens på navnet. Her spekuleres det i flere navn, så som Leonard Harrison og nå det aller siste som er Leon Harrison Gross. Et navn som underbygges av en brasilianer (Brasil var den gang et diktatur) som i 1965/66 som barn diskuterte det gode merket med noen barndomskamerater. En eldre tysk innvandrer og nazist overhørte denne samtalen og sint kunne han fortelle at Fantomet var en jødisk skapelse lagd av en viss Leonard Gross. Ikke nok med dét, men han påstod videre at det amerikanske og britiske militære brukte Fantomet for å sende hemmelige beskjeder til undergrunnsbevegelsen i Norge under annen verdenskrig!
De siste årene har nok interessen for Fantomet som tegneserie vært dalende her i Norge. Dette kan nok komme av at Lee Falk døde og at Sy Barry trakk seg som tegner i 1996. Etter dette var nok seriene både dårlig skrevet og dårlig tegnet. Mange aviser sluttet å ha Fantomet i avisen til fordel for andre mer populære seriefigurer. Dette har ført til mange sinte leserbrev og det har t.o.m. måttet avstemning i avisen på hvorvidt Fantomet skulle få bli eller ikke! Andre aviser igjen har trukket Fantomet fra avisen for så heller å legge den ut på sine respektive nettsider.
Det var Aftenpostens A-Magasinet som introduserte Fantomet for norske lesere i nr. 47/1939. Senere da A-Magasinet gikk inn, fortsatte dagsstripene i Aften-nummeret til avisen. For noen år siden ville også Aftenposten slutte med dagsstripen, men dette skapte så mye rabalder at de lot den fortsette. Noe den gjør den dag i dag.
Nå er det nye forfattere og nye tegnere med høyere kvalitet enn tidligere og vi får håpe at redaktører rundt i landet får opp øynene og tar inn igjen Fantomet i sine aviser.
I dag er det Egmont Serieforlaget som ved hjelp av flere tegnere og forfattere som viderefører legenden om Fantomet. Det 21. i rekken. Vi har vært med på at Fantomet giftet seg med sin barndomsskjæreste Sala Palmer og vi har fått oppleve at de har fått tvillingene Kit og Heloise. Med seg på sine reiser har Fantomet så å si alltid med seg sin følgesvenn Ulv, alle flyselskapers skrekk! Nå har selv Ulv fått et eget pass, så vi får håpe dette nå går litt smidigere. Når Fantomet er hjemme i Bengal og rider han rundt på sin hest Hero.
Vi får nå håpe at vi fortsatt får se Fantomet sitte på sin trone i de dype skoger inne i Hodeskallegrotten som igjen er voktet av høvding Gurans bandarer og deres giftpiler ennå i mange år framover.
En ting er i alle fall helt sikkert. Fantomet kommer aldri til helt å forsvinne. Til det er tilhengerskaren blitt altfor stor. Det finnes i dag mange nettsteder hvor man kan lese om Fantomet på forskjellige språk. Enten det er på engelsk, brasiliansk eller norsk. Så om serien går inn, vil alltid Fantometentusiastene holde legenden i live.
Vi på fantomet.org vil derfor takke for alle gode lesestunder vi har hatt med vår legende gjennom barndom, ungdomsår og siden i voksen alder.
”Ingen over, ingen ved siden – det er bare en helt – Fantomet”
Gratulerer med dagen!
Kilde: Egmont Serieforlaget & Karl-Johan Lien. En takk også til Ivan Pedersen
Karl-Johan Lien
|
|
|
|
