|
|
Intervju med Tony de Paul
Tony De Paul er kjend for historier som Johnny Hotwire (Fa. 14/96), Mordet på Lincoln (Fa. 08/99) og Viva Las Vegas (Fa. 11/00), historier som hamna høgt oppe på lista over beste historier dei respektive åra. No vil Tony fortelje om sitt forhold til Ånden som går.
Fortel litt om deg sjølv, karriere, hobbyar, etc.
Jeg er født i Philadelphia, Pennsylvania i 1954. Jeg møtte mitt livs kjærlighet på college i 1972. Hun satt på en steinmur og leste i en bok. Jeg sa til en kamerat: ”Ser du den jenta der borte? En dag skal jeg gifte meg med henne.” Men det var tre store problem: Jeg visste ikke navnet hennes, hun hadde allerede en kjæreste og hun var litt på vakt mot tilsynelatende sprø, skjeggete menn. Men vi giftet oss fire år senere og har nå tre fantasiske døtrer. Når det gjeld karriere så var jeg reporter for en avis i 26 år. Nå da barna er voksne, skriv eg på freelance-basis i stedet for å sitte i et forferdelig aviskontor hver dag. For å si som det er, så skulker jeg unna mye av arbeidet og kjører motorsykkel i stedet.
Kor lenge har du lese Fantomet?
Siden tidlig på 60-talet. Jeg begynte å lese stripene i lokalavisen, the Philadelphia Bulletin, straks jeg var gammel nok til å lese.
Kva tykkjer du om Fantomet som ein litterær figur?
Han er en ren arketyp; den uselviske helten som utfordrer enhver fare for å sikre at det gode vinner, og som aldri gjør noe galt for å oppnå sine mål. Det er fryktelig gammeldags, men jeg liker det. Hva som selvsagt gjør Fantomet bemerkelsesverdig, er udødelighetsmyten. Hadde ikke Lee Falk brukt dette elementet, kunne nok Fantomet ha forsvunnet i glemselen allerede i 40-årene.
Korleis kom du i kontakt med Ulf Granberg?
Indirekte gjennom en introduksjon fra en high school-venn, tegneserieforfatteren Chuck Dixon. Jeg var en avisreporter med en familie på fem å forsørge og hadde lyst til å tjene noen penger ekstra på si. Chuck introduserte meg til en redaktør i Semic, som satte meg i kontakt med Ulf, som i sin tur ble en god venn av familien. Chuck og jeg har mistet kontakt med tiden, men han forblir mitt utgangspunkt i bransjen. Jeg står i gjeld til ham.
Kvifor bestemte du deg for å skrive teikneseriar?
Som sagt, for å tjene litt ekstra penger ved å gjøre noe morsomt. Å skrive avisartikler kan få deg til å føle deg svært, svært gammel... Man skriver alltid om noe tragisk, noe forferdelig eller uheldig. Tegneserieskriving er ren moro og det er alltid en hjertelig latter oppi det hele.
Føretrekk du samtidige eller historiske Fantomet-forteljingar?
Jeg haller til samtidige, men det i seg selv har et par problem når det kommer til skrivingen. For å være i takt med tiden, burde Fantomet ha utstyr som passer med tiden han er i: Datamaskin, e-post, mobiltelefon, GPS. Jeg skulle likt å arbeide litt med akkurat dette; å oppdatere ham. Jeg går ut fra at sjarmen ved historiske eventyr er at han kan være så gammeldags som tidsepoken krever av ham. Når det er sagt, så likte jeg å skrive et eventyr der Fantomet hjelper Unionen i jakten på John Wilkes Booth etter mordet Abraham Lincoln (Fa. 08/99 o.anm.)
Har du ei absolutt favoritthistorie?
Nei, men en dag skal jeg skrive den.
Kva er hovudforskjellen frå å jobbe for Egmont og å jobbe med avisstripene?
Plassbegrensingen i avisstripene. Dagsstripene er så redusert i størrelse at to ruter per stripe har blitt normalen, og det kan gi historien samme rytme som et flatt dekk… ba-bump ba-bump ba-bump ba-bump… Med en viss innsats kan forfatteren beseire begrensingen og jeg håper jeg har klart det i det store og det hele, men, å ja, den store, brede plassen i Egmont-formatet er virkelig luksus. Den kan virkelig skjemme bort forfatteren.
Kor mykje fridom gjev King Features deg når du skriv avisstripene?
Mye. Så langt, alle historieideene har vært mine egne. I noen tilfeller foreslår redaktøren, Jay Kennedy, forandringen eller avslår en ide helt og holdent av en eller annen grunn, men vi er stort sett enige om hva som skaper en god historie, som i tillegg er tro mot hovedpersonen.
Korleis påverka teiknarskiftet (frå George Olesen/Keith Williams til Paul Ryan) i avisstripene skrivinga di?
Ikke på noen måte i det hele tatt. Å skrive er å skrive, så er jobben min gjort og noen andre tar over, jeg bryr meg egentlig ikke om hvem. Jeg skriver for leseren, ikke for tegneren.
Historia Salas Krise har vore gjenstand for heftig debatt på diverse internettfora. Kva fekk deg til å skrive desse historiene, og kva tykkjer du om resultatet?
Ideen kom opprinnelig fra et av Egmonts seminar, og oppgaven ble gitt til meg. Jeg syns det var interessant å skrive om Sala som en mammabjørn med dette primitive instinktet å beskytte barna, selv fra Fantomet-legenden, det sentrale prinsippet i familien hun har giftet seg inn i.
Var Nattens Fantomer (Fa. 04/06) opphavleg meint å skulle vere ei forteljing separat frå Salas Krise?
Jeg er ikke sikker på hva det opprinnelig var ment som. Det er sannsynligvis et spørsmål du bør stille Ulf. Egmont-fortellingene kommer som oftest til meg som oppgave. De er utviklet under seminar i og rundt Stockholm (jeg har aldri vært på noen av dem, men jeg håper å en dag få muligheten) og Ulf sier: ”Tror du at du kunne…” og jeg sier ”Absolutt, når skal den være ferdig?”
Her i Skandinavia opplever vi at Gudenes Kammer, som starta i avisene, no har gjeve opphav til seks historier, tre av dei har allereie vortne publiserte av Egmont. Kva inspirerte deg til å skrive denne historia, og kva var årsaka til at Egmont valde å produsere fire nye historier, i tillegg til dine to avisstripeforteljingar?
Ulf likte ideen og ville spinne mer på den enn hva King Features gjorde. KFS vil ikke at historiene skal dra ut i langdrag i avisene, for det er vanskeligere å fange opp nye lesere dersom fortellingen hele tiden utvikler seg videre. Det er derfor vi forsøker å ha tre nye dagsstripefortellinger hvert år.
Kvifor trur du Fantomet er mindre populær i USA no for tida? Og trur du han vil halde seg i ein marknad nesten berre styrt av humorseriar?
Vi trøtner kanskje av Fantomets enkelhet og renhet. Antihelter virker mer realistiske, kanskje, men hvorfor søke i tegneseriestripene for din daglige dose med realisme? Det kan man få hvor som helst. Jeg tror løsningen er å oppdatere Fantomet teknologisk. Jeg tror ikke flesteparten av lojale lesere fra gamle dager ville protestere. Når det er sagt så har omtrent alle sporadiske lesevaner nå for tiden, og det er hardt for fortsettelsesstripene generelt.
Kva tykkjer du om Fantomet-filmen frå 1996 med Billy Zane i hovudrolla, og korleis tykkjer du Fantomet bør bli behandla i ei ny filmatisering?
Ikke få meg til å begynne. Jeg hatet den filmen. Tilnærmelsen til figuren ble fullstendig feil. Det var Indiana Jones i lilla tights, like overspilt som de gamle Batman-fjernsynsseriene med Adam West og Burt Ward. Jeg vil aldri få vite hvorfor de gjorde Guran om til Kato. Jeg hatet scenene da Fantomets far kom til ham og at han ble fremstilt som en kraftløs gammel mann klar for pensjon, i stedet for det 20. Fantomet i sin beste alder. Jeg sier bare dette: Om jeg noensinne møter noen som hadde noe som helst med den feilslåtte sjansen å bringe det ekte Fantomet til filmen, kommer jeg sannsynligvis til å Slå Ondskapen.
Møtte du nokon gong Lee Falk?
Fikk aldri den gleden, dessverre.
Har du vurdert å hente fram gamle Lee Falk-skurkar, som til dømes General Bababu eller Singh-brorskapet til avisstripene?
Ikke Bababu i noen særlig grad, jeg foretrekker å skape nye skurker, som Wambesi-terroristen Chatu, ”The Python.” Men Singh-brorskapet er absolutt en kandidat. Pirater er fremdels et problem i deler av verden, og ikke Johnny Depp-typen, hei og hå og en flaske med rom.
Her i Noreg var Johnny Hotwire kåra til beste historie 1996. Tenkjer du å skrive fleire historier av den typen?
Ja, jeg liker å skape andre personer og identiteter for Fantomet. Han trenger ikke alltid gå rundt i dagslyset som Walker. Men Johnny Hotwire hadde et spesielt innebygd problem. Alle de andre biltjuvene er, tja, rundt 70 år nå? Og Fantomet er…?
Kvifor er hemn eit populært tema i amerikanske teikneseriar?
Folk fantaserer om hevn når de mister troen på rettferdighet. Fantomet, som alltid, er ute etter rettferdighet.
Vil Dødsspillet, som starta i Fa. 04/96, halde fram, eller har dette prosjektet stagnert?
Jeg vil gjerne vekke det til live igjen. Dødsspillet var ment å nå slutten etter X antall nummer, men det hele sluttet ved X minus 1. Jeg vet ærlig talt ikke hva som hendte. Jeg skrev den siste episoden, men så vidt jeg vet har den aldri blitt tegnet.
Har du noko du vil seie til skandinaviske fans?
Ja. Vennligst gi mitt telefonnummer til alle skandinaviske kvinner.
Takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Tony.
Steffen Hope
http://fantomet.org/forum/viewtopic.php?t=1143
|
|
|
|
