Intervju med Paul Ryan

Jeg var altid fascinert av seriehelter som Supermann, Batman, Tarzan, Prins
Valiant, Lyn Gordon og, selvsagt, Fantomet. Jeg var den eneste i nabolaget med
egen offisiell supermannkostyme. Selvfølgelig fortalte ingen meg at den
ikke skulle brukes utendørs. Jeg ble ertet en god del for det. Etter
en stund tok jeg hintet og brukte den kun innendørs.

Jeg har doktorgrad i grafisk design fra Massachusetts College of Art. Jeg var
i Nasjonalgarden i seks år. Jeg var fenrik da jeg forlot garden. Jeg studerte
karate i to år, tok timer i fekting, riding og skyting. Jeg liker å
gå på fjellturer.

Jeg kom på banen i tegneserieverdenen ganske sent. Jeg var 35 da jeg
begynte som freelance etter å ha jobbet med grafikk i 11 år. Jeg
arbeidet for Marvel Comics i, tilfeldigvis, 11 år. Jeg tegnet mange titler
for dem, slik som Fantastic Four, Avengers, Avengers West Coast og IronMan så
vel som å samarbeide med Stan Lee på søndagsstripene til
Spiderman.

I 1996 flyttet jeg over til DC Comics og jobbet med Supermann, Batman og the
Flash (ikke alle på samme tid selvsagt).

Jeg hadde en kort forbindelse med CrossGen Comics før de ble erklært
bankerott.

2: Hvordan kom du i kontakt med Egmont?

En ung mann ved navn Jonas Vesterlund skrev til meg i forbindelse med en auksjon
jeg hadde på Ebay. Han spurte om jeg noensinne hadde vurdert å arbeide
for et tegneserieselskap utenfor USA. Jonas hadde jobbet som praktikant ved
Egmont for noen år siden. Han fortalte meg at Egmont gir ut tegneserien
Fantomet i Sverige, og gav meg kontaktinformasjon. Jeg skrev til Ulf Granberg
og sendte med noen smaksprøver av mine arbeider. Jeg trodde at det beste
jeg kunne håpe på var et engangsoppdrag. Jeg ble svært overrasket
da Ulf inkluderte meg på sin liste over fanomet-tegnere. Jeg hadde vært
fan av fantomet hele livet. Det var en ganske spennende utvikling for meg.

3: Foretrekker du å tegne historiske eller samtidige fantomet-historier?
I så fall, hvorfor?

Egentlig har jeg ingen preferanser om hvorvidt fortellingene er historiske
eller samtidige. Selv om jakten på historiske referanser kan være
mye mer tidkrevende enn å finne samtidige referanser. Jeg er egentlig
bare opptatt av å tegne en godt oppbygd historie.

4: Hvilket av dine arbeider for Fantomet er du mest fornøyd
med?

Jeg er aldri helt fornøyd med noe jeg gjør, men jeg må
si at den fortellingen jeg satte mest pris på var ”Det 21. Fantomet”.

5: “Sala forsvunnet” vil bli utgitt 13. mai, men kan du
fortelle litt om hva du holder på med nå?

Akkurat nå sliter jeg med å komme a jour med dagsstripene. Arbeidet
var allerede fire uker forsinket da jeg takket ja til oppgaven. Uheldigvis har
det vært diverse helsespørsmål i familien som har gjort at
jeg har sakket litt akterut. Begge foreldrene mine er i 80i-årene, og
helsen deres er på tilbakegang.

Dagsstripene har svært begrenset plass. De blir ofte svært små
i de amerikanske avisene. Når dialogene og tekstrubrikkene har fått
sitt er det lite plass igjen til selve bildene. Men, hey, jeg kan fikse det.
Jeg jobber med fantomet-avisstripene. Hvor kult er ikke det? Stripene jeg ikke
kunne leve uten som barn er nå mitt levebrød. Jeg føler
meg veldig heldig.

6: Hvordan er det å arbeide med Fantomet både for Egmont
og de amerikanske avisstripene samtidig.

Jeg har egentlig ikke jobbet med begge på samme tid ennå. Når
man tenker på mine foreldres operasjoner i fjor og all tiden jeg har brukt
på sykehus og rehabiliteringssentre havnet jeg i bakleksa med mitt arbeide
for Egmont. Da jeg fikk tilbudet om fantomet-stripen måtte jeg skaffe
hjelp fra en gammel venn, og kollega i Team Fantomen, Bob McLeod for å
rekke deadline. Bob fargela de fleste sidene i ”Sala forsvunnet”.

Til den neste Egmont-fortellingen må jeg bare gi tapt. Det kommer ikke
til å bli enkelt å jobbe for Egmont og King Features på samme
tid. Det er en forskjell mellom det å jobbe med dagsstripen og tegneserieheftet.
Jeg må merke dialogen og bruke zipatone på fantomets kostyme i stripene

Jeg har også måttet lære meg å lage snakkebobler på
datamaskin.

(zipatone er et prikkemønstret ark brukt innen tegneserieindustrien se
denne siden:

http://www.letraset.com/row/template1a.asp?catid=3660&id=3684,
o. anm.).

7: Kan du beskrive selve tegneprosessen?

Jeg leser manus. Jeg finner de referansene jeg trenger på Internett.
Jeg skisserer sidene i miniatyrformat. Så tegner jeg i full størrelse
med blå blyant og legger til et perspektivnett om det trengs. Deretter
tegner det ferdige arbeidet, men skygger og tekstur ordner jeg samtidig med
fargeleggingen.

8: Hva er det vanskeligste med å tegne Fantomet?

Å komme forbi den første siden. Jeg får ”sceneskrekk”
hver gang jeg tegner en historie. Noen ganger må jeg utsette arbeidet
en dag eller to før jeg tegner den første siden. Når jeg
først har gjort den ferdig kommer resten av seg selv.

9: Er det noe spesielt du vil si til norske fans?

Ja, takk skal dere ha for å ha vært så snille og imøtekommende
med denne utlendingen.

Takk for intervjuet, Paul. Ha en fin dag, og vi i Norge ser frem til ditt neste
arbeide.

Hjertelig velkommen