Bob McLeod
Bob McLeod begynte som kreatør i Team Fantomet i 2003, og debuthistorien var å finne i Fa. 24 – I Singhpiratenes sold, den andre av tre deler om Krystallskallenes gåte av Claes Reimerthi.
Kritikken var heller laber, men det tok seg opp da vi fikk lese Den gåtefulle kommandanten (Fa. 11/04) av Lennart Moberg. For oss nordmenn er Bob McLeod et relativt ukjent namn, men i USA er dette absolutt ikke tilfellet. Helt siden 1973 har Bob McLeod vært involvert i diverse freelance-prosjekt, for det meste har det dreiet seg om Spiderman og Supermann. Ellers er Bob en allsidig herre, og hans meritter strekker seg over flere felt innenfor tegneserier. Verdt å nevne er kanskje en liten jobb han gjorde for Playboy, nemlig to striper av serien Singlewoman. I tillegg kan nok nevnes diverse karikaturer av Jimmy Carter i en satirebok under valgkampen. Men la nå Bob tale for seg selv.
1: Fortell litt om deg selv, dine hobbyer og din karriere.
Alt det, bare i det første spørsmålet?? Hvor langt er dette
intervjuet?
Jeg er født og oppvokst i Tampa, Florida. Jeg begynte å tegne tegneserier
i femårsalderen. Jeg var alltid kunstneren på skolen, og jeg tenkte
egentlig ikke på å gjøre noe annet som voksen. Jeg er for
det meste selvlært når det kommer til tegneseriehefter, selv om
jeg tok noen kunsttimer på college og kunstskole. Jeg flyttet til New
York for å begynne karrieren min i en alder av 23, men nå bor jeg
i Pennsylvania med min kone og tre barn. Du kan lese om hvordan jeg havnet i
tegneseriebransjen på hjemmesiden min:
www.bobmcleod.com/start.html
Min eneste hobby er tennis, som jeg til gjengjeld er svært begeistret
for. Jeg spiller 2-3 ganger i uka. Jeg må innrømme at jeg spiller
heller tennis enn tegner.
Jeg startet min karriere med et ønske om å tegne noen filmsatirer
for Mad, men jeg følte at stilen min var altfor lik Mort Drucker. Jeg
gjorde noen jobber for Marvel’s Crazy magazine, så begynte jeg å
tusje og tegne andre tegneseriehefter for Marvel og DC. Jeg er mest kjent for
å ha vært med å skape New Mutants. Mine favorittserier var
de Supermannjobbene jeg tegnet for Action Comics, og Star Wars-utgavene jeg
tegnet for Marvel. I det siste har jeg fjernet meg litt fra tegneseriehefter.
I fjor skrev og tegnet jeg en barnebok som heter SuperHero ABC, som vil bli
publisert av Harper Collins neste vinter.
2: Hvordan kom du i kontakt med Egmont?
Jeg var på utkikk etter nye serier å arbeide med, og min venn,
Paul Ryan, hadde nylig begynt å arbeide for Egmont, og han foreslo at
jeg skulle lage noen tegninger av Fantomet, som en slags smaksprøve,
og jeg sendte dem til Egmont.
3: Hvordan er det å jobbe med Fantomet for Egmont?
Det er en glede å arbeide med Ulf Granberg, redaktøren min. Han
gir meg anstendige tidsfrister, og jeg liker å tegne og tusje mitt eget
arbeid, noe som er vanskelig i amerikanske tegneserier fordi der er det månedlige
tidsfrister. I amerikanske tegneserier måtte jeg vanligvis velge mellom
tusjing og tegning.
4: Hva er det vanskeligste med å tegne Fantomet?
Jeg er ikke spesielt interessert i våpen, og det er alltid vanskelig
for meg å finne referanser for alle de forskjellige våpnene og kjøretøyene
som trengs i Fantomet. I tillegg krever hele tiden forfatterne flere figurer
i rutene, noe som er tidkrevende og vanskelig å komponere i tillegg. I
den siste historien måtte jeg tegne en motorsykkelgjeng med seks medlemmer,
fire singh-pirater, en servitrise, en kokk og Fantomet, alt sammen i en rute,
samtidig som jeg måtte gi plass til flere ruter på siden! I en amerikansk
tegneserie ville den ene ruten sannsynligvis tatt opp en hel side.
5: Kan du fortelle litt om ditt neste arbeide med Fantomet?
Jeg har akkurat begynt på en ny historie kalt Frelseren, Guds Hær
(manus Claes Reimerthi, O. Anm.) som handler om religiøse militante aktivister.
Den andre ruten krevde en gruppe på 30 personer omringet av væpnede
vakter, pluss to personer på en scene! Og vi er i gang!
6: Leste du Fantomet som liten?
Ja, det var en av mine favorittstriper, og jeg kopierte dem for moro skyld.
Jeg likte junglene, Fantomets kostyme, hodeskallegrotten, alt sammen.
7: Har Egmont noen gang nevnt noe om å arbeide med det 22. fantomet?
Nei. Jeg er redd jeg ikke vet så mye om fantomets mytologi.
8: Hva er forskjellene mellom Egmont og den amerikanske tegneserieindustrien?
For eksempel, hvordan er forskjellene i samarbeidet mellom forfatter og tegner?
Ikke spesielt store. Jeg har sjelden noe kontakt med forfatterne bak arbeidene
mine. Den store forskjellen er at i amerikanske serier tegner jeg ut fra et
plott, med frihet til å lage så mange ruter jeg vil på hver
side for å få historien fortalt, og forfatteren tegner dialogen
etter jeg har tegnet ferdig. Plott gir tegneren en mulighet til å bidra
mye mer med den visuelle delen. Jeg har så godt som aldri arbeidet ut
fra et komplett manus slik jeg nå gjør for Egmont.
9: På hvilke måter er Fantomet forskjellig fra andre amerikanske
serier, og hvilke likheter er det?
Fantomet bruker ikke kostyme så ofte som de fleste amerikanske heltene,
men ellers er det ikke mye forskjell. Det er så mange amerikanske serier,
så det er vanskelig å generalisere.
10: Fantomet er ikke like populær i USA som i Skandinavia og
Australia. Hva er grunnen til det, tror du?
Jeg tror han ikke har blitt presentert på rett måte. Jeg tror at
dersom Marvel publiserte Fantomet skrevet av en god forfatter og gode tegnere
kunne han bli veldig populær, Det amerikanske tegneseriemarkedet har blitt
en tiger som spiser sin egen hale, på en måte. Utgiverne sørger
for et stadig minkende marked av superhelttilhengere. Andre sjangre sliter med
å finne et publikum fordi den direkte distribusjonen per post gjør
det vanskelig for folk mange steder å få tak i tegneserier.
11: I amerikanske tegneserier virker det som om hevn er et viktig tema.
Hvorfor er det slik?
Jeg antar vi har en historie full av påpasselige helter. Vårt lovsystem
er så komplekst at det kan ta år før rettferdigheten kommer
gjennom, og ofte virker det som om den skyldige slipper unna på grunn
av en formalitet. Kanskje er det en behagelig fantasi å tenke at man er
i stand til å ta loven i egne hender og rette på det som er galt.
I virkeligheten føler ofte folk seg for hjelpeløse til å
gjøre noe med kriminalitet.
12: I skandinaviske fantomet-historier er det ofte historiske eventyr.
Så vidt jeg forstår er ikke det like populært i USA når
det gjelder tegneserier generelt. Hvorfor det?
Jeg tror det er på grunn av vårt distribusjonssystem, som jeg nevnte
tidligere. Marvel og DC, våre to største forlag, markedsfører
og selger til mindre enn 1 prosent enn befolkningen.
13: Hva er det morsomste, rareste eller sprøeste tegneoppdraget
du noen gang har gjort?
Jeg lagde omtrent et dusin edderkopptegninger for en omreisende museumsutstilling
om edderkopper, delvis sponset av Marvel og Smithsonian. Jeg blandet in Spiderman
med edderkopper for å gjøre utstillingen mer attraktiv for de unge.
Det var vanskelig, for de gav meg fint lite hjelp i kunstveien, om hva de ville
jeg skulle tegne. Jeg jobbet med vitenskapsmenn som var hovedsakelig opptatt
av at edderkoppene var anatomisk korrekte. Du kan se dem på min hjemmeside
her:
www.bobmcleod.com/spiders.html
Nylig lagde jeg en del illustrasjoner til en bok om forretningsetikk med morsomme
dyr i forretningsklær.
www.bobmcleod.com/cartoons.html
14: Har du noe spesielt å si til norske lesere av Fantomet?
Bare at jeg håper de vil sette pris på arbeidet mitt, og jeg tar
med glede imot deres kommentarer. De kan kontakte meg på hjemmesiden min.
Takk for intervjuet.
Takk for at du tok deg tid til dette intervjuet, Bob. Ha en fin dag, og vi
ser frem til ditt neste arbeide.
Steffen Hope
Dette er en omtrent ordrett oversettelse av intervjuet med Bob McLeod, jeg har
ikke tatt hensyn til ordstilling eller slikt. Om det oppdages feil, ta kontakt
med meg, st_hope_1987@hotmail.com eller administrator: aleks@fantomet.org .
Steffen Hope
Steffen Hope
|
