|
|
Nils Nordberg
 Nils Nordberg er en kjent person innan norsk kriminallitteratur. Spesielt når det gjeld Knut Gribb. Han er også medlem av verdas største Sherlock Holmes-klubb, Baker Street Irregulars . I ei årrekkje har han jobba med krim for radioteateret, og er ein av Noregs absolutte autoritetar på krimfiksjon.
I tillegg har han også vært med som konsulent i filmene Salige er
de som tørster (97) og Amatørene (01).
Hei Nils, og takk for at du tar deg tid til å svare på nokre spørsmål.
1: Fortel litt om deg sjølv, di utdanning, dine hobbyar etc.
Tja, når det gjelder utdanning har jeg for eksempel en cand.
mag. i språk og litteratur, og folkeminnevitenskap. Det er jo litt relevant
i forhold til Fantomet.
Ellers har jeg jobbet i NRK siden 1966, men ikke fast før i 69. Fra
1979 har jeg jobbet i radioteatret. Jeg har vært regissør for omtrent
120 titler, men regnet i sendinger blir det nærmere 320, for de fleste
er jo serier.
Når det gjelder hobby må jeg si at jeg egentlig ikke har noen spesiell
hobby. Ja bortsett fra det jeg arbeider med da, jeg er så heldig å
få blande jobb og hobby.
Den eneste hobbyen jeg ikke har jobbet aktivt med er vel egentlig film. Jeg
har en ganske stor filmsamling som jeg håper å få sett gjennom
en gang. Det blir ganske mange filmer, for jeg har egentlig ingen favorittsjanger.
Jeg liker det meste, alt fra stumfilmer til eventyrtfilmer. Jeg har for eksempel
The Phantom med Tom Tyler.
Det eneste jeg ikke takler innen film er vel New Wave-filmene fra 60-tallet.
2: Du er godt kjent innan krim-miljøet, kvifor denne store interessa
for akkurat denne sjangeren?
Hehe, det var et vanskelig spørsmål. For å svare
på det må jeg vel nesten gå i dybden på meg selv, og
det kan jo resultere i mye rart.
Jeg begynte jo å lese krim i åtte-niårsalderen, men det var
egentlig litt tilfeldig at interessen vokste så voldsomt. Jeg vant tv-programmet
Kvitt eller Dobbelt en gang på spørsmål angående krimlitteratur.
Det var mange spørsmål om Sherlock Holmes, og andre figurer også.
Mange av dem kunne jeg ikke svaret på, så jeg skjønte at
det var behov for mer kunnskap akkurat på dette feltet. Så det la
egentlig grunnlaget for min videre interesse.
3: Las du Fantomet som liten?
Ja, jeg leste Fantomet i et blad som het Skippern. Det var som regel
tre avisstriper lagt oppå hverandre slik at de dannet en seksruters helside.
Det var først Ray Moore, og senere Wilson McCoy. Jeg leste også
fantomet-hefter, men det var mer sporadisk. Og så har jeg kjøpt
en del Sy Barry-album. I en periode kjøpte jeg også krønikene,
for jeg syntes det var interessant å lese om Fantomet opp gjennom tidene.
4: Kva tykkjer du om Fantomet som litterær figur?
Veldig spennende. Han er jo en av de gamle heltene som faktisk har
klart å holde det gående. Selve konseptet og den enorme mytologien
er både morsom og spennende, spesielt dette med myten om en mann som ikke
kan dø. Og så er jeg jo glad i de gamle actionheltene.
5: Korleis ser du på Lee Falk som forfattar?
Et oppkomme. Jeg er rett og slett imponert. Mannen er et stort, underkjent
talent, med en fantastisk evne til variasjon og det å utvikle serien etter
behov. Han er rett og slett et unikum. Og det som er veldig spesielt med Lee
Falk er at han er en av få forfattere som faktisk overskygger tegnere.
Jeg mener, alle kjenner jo tegneren av Lyn Gordon, men hvem kjenner forfatteren?
Slik er det som regel, med unntak når tegner og forfatter er samme person.
På en måte er Lee Falk tegneseriens Hitchcock, en slags helt i sine
egne fortellinger.
6: Er Fantomet framleis relevant i vår moderne verd?
Ja, jeg vil tro det. Han er jo en kilde til ettertanke og underholdning,
og så lenge han har et stort publikum vil han alltid være relevant.
Han representerer jo fred, frihet og rettferdighet, og disse tingene vil jo
alltid være relevante.
Men når det gjelder mytologien er jeg alltid begeistret for jungelordtakene.
Og så at han har overvunnet handicapet med kostymet, som neppe kan være
særlig praktisk i jungelen.
7: Sett i forhold til dei karakterane du vanlegvis skriv om, på
kva måte er Fantomet annleis?
Først og fremst så har jo mine personer en eller annen
akilleshæl, men Fantomet har ikke det. Fantomet har ingen nevroser, familieproblem
eller alkoholproblem. På det feltet er han faktisk litt lik Knut Gribb.
Han er aldri usikker på sin misjon og funksjon, og en egentlig kjærkommen
avveksling fra den klassiske helten med en eller flere feil.
8: Når skreiv du Kongen av Norge?
Ja, det var vel i fjor høst. Månedsskiftet oktober, november.
Det var egentlig Iselin, redaktøren i Fantomet-magasinet, som gav meg
oppdraget med å lage en fortelling som foregikk i 1905. Vi er jo gamle
kjente, så hun visste om mine tilbøyeligheter i så måte.
Det var Dag Kolstad som kom med ideen til å bruke Nansen, så jeg
fikk jo mye gratis da.
Jeg skjønte fort at selve ankomsten var den viktigste delen av historien,
for da kunne det skje mye. Jeg skjønte jo også fort at Olav måtte
kidnappes i fortellingen.
Så skrev jeg et synopsis, og møtte Ulf Granberg som var i Oslo
en helg. Han gikk gjennom utkastet, som var altfor langt og altfor mye snakking.
Deretter luket han ut noen grove feil, noen av dem burde jo absolutt den norske
redaksjonen også sett. For eksempel, jeg hadde jo inkludert Ulv i fortellingen,
og det måtte jeg jo naturligvis droppe. Jeg hadde tenkt at alle fantomene
hadde hver sin Ulv, og tanken var at Ulv skulle følge vognen i Whitechapel.
Det var også tanken at Ulv og Olav skulle bli bestevenner, og at Ulv skulle
sitte i den kongelige kortesjen, men de planene måtte dessverre gå
ut.
Jeg hadde jo også noen ideer som nordmenn ville satt pris på, men
kanskje ikke svensker og australiere. For eksempel så hadde jeg tenkt
at Ibsen skulle kikke ut av vinduet mens Nansen og Fantomet løp forbi,
men det ble ikke noe av.
9: Kva tykkjer du om resultatet?
Jeg er kjempefornøyd. Hans Lindahl har gjort en utmerket jobb.
10: Likar du historiske eventyr?
Ja, jeg liker historiske og kontrafaktiske fortellinger hvor det skjer
en hel masse spennende, men som likevel ikke forandrer en historisk hendelse.
Det har jeg jo for eksempel gjort i Knut Gribb. Da Hitler var i Norge på
skipet ”Deutschland” i 1934 avverger Knut Gribb et attentat mot
der Führer, og får vite at Tyskland og Europa vil takke ham i fremtiden.
11: Vil du lage fleire fantomet-historier i framtida?
Jeg håper det. Nå står det jo en liten dør
på gløtt, og jeg føler at Nansen og Fantomet har mye uoppgjort.
For eksempel hadde det vært moro om Nansen lærte Fantomet å
stå på ski. Opprinnelig så hadde jeg tenkt at Nansen og Fantomet
skulle flykte fra skurkene på to-mannsski av birkebeinertypen, men så
ble det ballong i stedet.
12: Kva tyder teikner på ballongen?
Å det ja, det er en odelsrune. Det markerer da odelsretten, og
står for bokstaven O. Det er mye brukt av nynazister i dag, både
på grunn av det germanske opphavet og den obskure likheten med hakekorset.
Det at skurkene vil ha et nytt vikingvelde kan virke litt søkt, men i
mellomkrigstiden for eksempel var det veldig utbredt med ny-germanisme. Ikke
slik at de ofret hester og spilte blod og sånt, men mer at de oppretthold
mystisismen omkring det norrøne. Og i 1905 så var det jo ganske
mange nasjonalister, om ikke alle slik som han Harald Hårfagre-mannen.
13: Trur du fantomet-serien kjem til å utvikle seg i nemneverdig
grad i åra som kjem?
Til det vet jeg for lite om serien til å si noe om, så
jeg vet ikke om jeg tør å svare. En utvikling bør skje sakte
og diskre. Det hadde jo vært spennende med et generasjonsskifte, men med
den sterke kultusen omkring det 21. fantomet tviler jeg litt på at det
skjer.
14: Om så var, korleis meiner du Fantomet bør utvikle
seg?
Igjen, jeg vet for lite om serien til å spå noe i den retningen,
men jeg synes Fantomet godt kan bli mer aktuell. Vi har jo terrorisme og narkobaroner,
og jeg føler det at Fantomet virkelig har en misjon her, om han fortsatt
skal være aktuell.
15: Kva er det viktigaste elementet når du skriv ei forteljing?
Humor, realisme, spenning?
For meg er det spenning, fremdrift og god flyt. I en serie som Fantomet
er det jo ingen rom for gapskratt, men mer humoristiske undertoner i setningene.
Når det gjelder realisme bør serien være troverdig innenfor
sitt eget univers. Her vil jeg skryte litt av Lindahl som får til nettopp
det.
14: Korleis meiner du ei god spenningsforteljing bør vere bygd
opp?
Oi, det er et vidt spørsmål, men for å si det enkelt
må ikke historien begynne så høyt oppe at slutten blir vanskelig
å få til. Det må begynne med et jordskjelv og så vokse
seg større og større.
15: Har du noko du vil seie til lesarane av Fantomet?
Tja, fortsett å lese Fantomet så lenge du har glede av
det. Det kan hende du kommer til et punkt da du er lei av de gamle heltene,
men de kommer alltid igjen til syvende og sist.
Takk for intervjuet, og ha ein fin dag.
Se også NILS
NORDBERG – ENDELIG EN NORSK FORFATTER IGJEN! av redaktør Lien.
Teksten i dette intervjuet er basert på eit telefonintervju med Nils. Derfor
kan det lett hende at visse feil og feilsitat har dukka opp. Likevel meiner eg
det meste skal vere såpass rett at det kan gje eit godt biletet av samtalen.
Steffen Hope
|
|
|
|
