Jim Shepherd

Jeg begynte mitt arbeidsliv som reporter i en avis i Sydney, hovedsakelig sport. Senere kom jeg inn i radio og fjernsyn, som en hallo-mann. Mitt felt var sport, og det dreide seg om alt fra motorsport til boksing, alle lokale fotballarrangement (Rugby League, rugby, fotball og australsk fotball) pluss friidrett, golf, tennis, roing og sykling. Jeg deltok selv i mange grener med en rimelig suksess i tennis, amatørboksing og friidrett før jeg oppdaget min store interessee – motorsport. Jeg begynte med stock car racing (1) på speedway-baner og senere avanserte jeg til Formula Fee (2) og vår australske versjon av Formel To (2000 cc) og sedan-biler. Jeg var aldri noen champion, men vant av og til og hadde mye moro og bare noen få mindre uhell. Jeg har fremdeles en stor lidenskap for alle typer motorsport og i fjor skrev og utgav jeg A History of Australian Speedway (utgitt av Frew) som jeg er glad for å kunne si ble utsolgt. I våre dager er Frew og Fantomet min eneste hobby, men jeg er fremdeles aktiv på sportsscenen som beskytter av Veteran Speedway Riders Association of Australia og historiker for New South Wales State Sports Centre Hall og Champion ved OL-komplekset i Sydney.

1: Stock cars er sedan-biler der det er fjernet mye vekt, og sjåføren er ekstra godt sikret, grunnet det store antall ulykker som forekommer i sporten.

2: Formula Fee var et lavbudsjettert billøp med åpne cockpiter, men nå er sporten ikke lenger fungerende.

(O.a)

Hva syns du om Fantomet som litterær figur?

Som litterær figur er Fantomet utrolig viktig i Australia. Fantomet er den eneste tegneserien som er allment godkjent i det australske utdanningssystemet, hovedsakelig på grunn av at så mange fortellinger har en historisk bakgrunn, men også fordi manusene som oftest er fri for bannskap og sex-scener og dessuten veldig godt konstruerte. Fantomet er også sett opp til i Frankrike og Italia. Lee Falk banet vei for en ny generasjon av tegneserie og fiksjonforfattere, for han var i stand til å skape en fantastisk kontinuitet, en troverdig hovedperson og så mange appellerende skurker.

Er Fantomet fortsatt relevant i våre dager?

Ja – Fantomet er fortsatt i toppen når det gjelder actiontegneserier generelt, for hver fortelling (og jeg inkluderer dem som er laget for Egmont) er alltid konsentrerte, og er akkurat som manuskript til kortfilmer. Det samme kan ikke sies om størstedelen av dagens superhelt-tegneserier.

Hvorfor denne interessen for Fantomet?

Jeg ble først oppmerksom på Fantomet i en ganske ung alder og jeg har alltid likt figuren og støttespillerne. Fantomet ble utgitt i et ukeblad for kvinner kalt Women’s Mirror før det kom ut i lokale aviser og det var i Mirror, sent på 30-tallet, at jeg første gang kom i kontakt med Fantomet. Mirror gav også ut fem eller seks fantomet-hefter tidlig på 40-tallet, og disse er attraktive samleobjekt. Tidlig på 50-tallet møtte jeg nå avdøde Ron Forsyth, som på den tiden var forlegger for Frew utgaven, og vi ble gode venner. På midten og utover mot slutten av 80-tallet, hjalp jeg Ron og hans nå avdøde parnter Lawford Richardson da begge var syke og kjempet for å produsere tegnerserieheftet. Denne forbindelsen gjorde til at jeg ble med på heltid rund 1988, og i 1995 kjøpte jeg opp alle aksjene i Frew og ble eneeier av selskapet.

Hvorfor tror du Fantomet har blitt så populær i New Zealand og Australia?

Som sagt har Fantomet vært til stede i Australia siden slutten av 1930-årene og i New Zealand omtrent like lenge. Det er fortsatt den nest mest vidstrakte avisstripen og er en hovedsakelig (på grunn av dens lange historie her) del av den australske scene. Alle her kjenner Fantomet.

Hva syns du om Lee Falk som forfatter?

Da Lee Falk var på høyden var han eg glitrende tegneserieforfatter. Du må huske på at Fantomet kom før alle superheltene, og var tydeligvis til inspirasjon for Batman. Husk også på at fra 1936 og utover drev Lee både med manus til Fantomet og Mandrake og sent på 30-tallet skrev han både dagsstriper og søndagsstriper. Det var ganske mye arbeid. Det er klart at Lees oppfinnsomhet dalte litt ved slutten av hans karriere, men han klarte likevel å ha et grep om leserne over hele verden.

Hvilken historie er din absolutte favorittfortelling?

Min favoritthistorie vil alltid være den første (The Singh Brotherhood). Det var et mesterstykke tegnseriekunst. Andre jeg fortsatt elsker (ikke rangert) er The Sky Band, The Slave Traders, The Mysterious Girl, The Wedding of The Phantom and Childhood of The Phantom (her har jeg valgt å bruke de originale engelske titlene, O.a).

Hva synes du om Egmonts fortellinger?

For det meste er historiene fra Egmont fantastiske. Jeg gir ut mesteparten av dem, på tross av at så mange er basert på skandinavisk og europeisk historie, og at majoriteten av australierne har mer amerikanske interesser.

Foretrekker du historiske eller samtidige fortellinger?

Jeg foretrekker historiske temaer, forutsett at de ikke er altfor mye basert på europeisk/skandinavisk historie.

Frew har laget noen fantomet-fortellinger. Kan du fortelle litt om disse historiene?

Jeg skrev fire fortellinger. De første tre ble illustrert av den nå avdøde Keith Chatto…Rumble in the Jungle, the Kings Cross Connection og Return of the Singh Brotherhood. Den fjerde (the Search for Byron) ble illustrert av tegneren Glenn Ford fra Sydney. ”Rumble” var vår største bestselger tidlig på 90-tallet. Vi var også litt uheldige med den. Jeg oppfant en figur basert på Mike Tyson, verdensmesteren i hevyweight. En uke eller så før utgaven gikk for salg, mistet Tyson tittelen til Buster Douglas. Vi hadde noe av det samme problemet med ”Connection” også; Australias statsminister Bob Hawke ble brukt i fortellingen, og allerede tre uker før salg forlot Hawke statsministerposten.

Tror du det er en mulighet for at vi i Skandinavia vil få gleden av å lese disse fortellingene?

Nei – jeg kan ikke se at Egmont har brukt disse historiene. De er nå ganske gamle og tre av dem (med unntak av Return of the Singh Brotherhood) var sannsynligvis altfor mye tilpasset det australske publikum.

Kan du fortelle litt om forsidetegnerne til Frew?

Uheldigvis ble det ikke gjort opptegnelser rundt de første forsidetegnerne til Frews Fantomet. Den nå avdøde Tommy Hughes tok over fra tidlig til midten av 50-tallet og laget forsider i omtrent tretti år, noe som sannsynligvis er verdensrekord. Tommy pensjonerte seg i 1988. Jeg ansatte et stort spekter av tegnere, først Terry Welsby, som signerte med pseudonymet Tessa. Etterpå kom Glenn Ford, Keith Chatto, Terry Lee, Meg Coates og i den senere tid, Antionio Lemos som hadde jobbet profesjonelt i Uruguay før han slo seg ned i Sydney. Av og til lager jeg en og annen forside selv. Jeg pleide å signere med JS, men sluttet med det for flere år siden. Forsider uten signatur er mine. En gang fikk jeg Felmang til å lage en forside, og ganske snart vil du få se en laget av den amerikanske tegneren Alex Saviuk.

Når, hvordan og av hvem ble Frew grunnlagt?

Frew ble etablert i 1948 av et syndikat bestående av Ron Forsyth, Lawford Richardson, Jack Eisen og Peter Watson. Navnet Frew kommer fra første bokstav i hvert etternavn. Eisen og Watson trakk seg ut av syndikatet før forretningene offisielt kom i gang, men navnet ble værende. Forsyth og Richardson ble værende partnere og ene-eiere helt til jeg kjøpte dem ut. Bortsett fra Fantomet publiserte Frew et bredt spekter av tegneserier og andre hefter og pocketbøker helt til fjernsynet kom i 1956 og ødela for forlagsindustrien generelt. Fra tidlig på 60-tallet gav Frew utelukkende ut Fantomet, som nå er den eldste fortsatt oppegående tegneserien i Australia, og den eldste utgivelsen av Fantomet som tegneseriehefte i hele verden (Semic started med fantomet-hefter i 1950, to år etter Frew).

Kan du fortelle litt om hvordan fantomet-heftet er bygd opp? Hvordan er det med spesialutgivelser og slikt?

For tiden gir vi ut 31 nummer i året. 26 av dem er på 36 sider, 4 er på 100 sider og en årlig utgave med gjennomsnittlig 300 sider og kommer innbundet i plast, med en kopi av en gammel fantomet-utgave fra 40-tallet og fremover. Vi har også produsert noen spesialutgivelser, for eksempel en for å feire den 1000. utgivelsen og en annen til ære for Lee Falk ikke lenge etter hans død. En annen spesial var tilegnet 50-årsjubileet av Frews Fantomet.

Hvorfor har ikke Frew en egen webside? En slik side kan kanskje øke populariteten og nå frem til et bredere spekter av lesere?

Jeg bestemte meg for å la lokale entusiaster lage sine fantomet-sider i stedet for å lage en offisiell Frew-side. Jeg er glad jeg gjorde det. Siden som er laget av Bryan Shedden er spesielt god (deepwoods.org O.a.). Vi hjelper til med informasjon når det trengst.

Hvordan er situasjonen for Frew for øyeblikket? Er populariteten økende eller synkende?

Salget av Fantomet i Australia er stødig og går i pluss. Det er noen tegn på økende salg, men det kommer ikke til å skje noe dramatisk på kort sikt.

Kan du fortelle hvor stort opplag Frew har gjennomsnittlig pr. nummer?

Gjennomsnittlig har Frew et salg på rundt 20 000 nummer.

Kan du fortelle litt om Frews utgifter?

Utgiftene er betydelige. Bortsett fra trykking, har vi også tegnere til å lage fremsider, og vi betaler et utenforstående studio til å sette engelsk tekst til historiene som kjøpes fra Egmont. På toppen av dette, betaler vi selvsagt til King Features Syndicate og har alle de vanlige kostnadene det krever å ha en bedrift og lønnede arbeidere. Frew her helt og holdent eid av meg selv.

Tror du bladet vil gå fra svart/hvitt til farger?

Vi kommer til å holde på svart/hvitt med farger på fremsiden. Det lokale markedet er ikke stort nok til å i det hele tatt tenke på fargenummer.

Har du noe kontakt med leserne av Fantomet? Hvordan får du tilbakemeldinger på arbeidet du gjør?

Frew mottar en enorm mengde post fra lesere, og størsteparten får svar. Noen fra Frew deltar i alle lokale tegneseriekonferansene, og Frew har også en aktiv rolle i den sydney-baserte fanklubben (The Bengali Explorer’s Club). Heldigvis er Fantomet mye i media her, og jeg gjør omtrent 15-20 intervju over TV og radio årlig. Det er også mye omtale i pressen, og forrige februar hadde avisen Sydney Sunday (opplag på rundt 500 000) en helsides artikkel i farger om min rolle i fantomet-tegneserien i Australia.

Når det gjelder historiene fra Egmont, får du dem per e-post, eller får du arkene tilsendt per brev? Får du sidene i farger eller svart/hvitt?

Vi får alt egmont-materiale i posten og det i svart/hvitt. Arkene blir kopiert og brukt til oversettelse fra svensk til engelsk. Deretter blir alt levert til et firma som setter den engelske teksten på arkene via data, og det ferdige resultatet blir da levert elektronisk til trykkeriet i Adelaide, sør-Australia.

Har du nær kontakt med Ulf Granberg, eller noen andre medlemmer av Egmont?

Ja. Ulf Granberg og jeg har mye kontakt med hverandre over telefon og e-post. Jeg har besøkt Ulf to ganger i Stockholm, og vi har også møtt hverandre noen ganger i New York. Jeg opprettholder også kontakt med noen av Egmonts forfattere og tegnere.

Har du sett fantomet-filmen? Hva syns du om den?

Jeg hadde nærkontakt med fantomet-filmen allerede fra et veldig tidlig stadium. Regissøren (Simon Wincer) er australsk. Jeg så noen av de siste opptakene i Asutralia, var med på en førpremiere i Los Angeles, møtte Billy Zane og hjalp den australske damen som var ansvarlig for sminken. Filmen var underholdende nok, men jeg skulle ønske de hadde lagt den mer opp til Lee Falks originale konsept, og at manuset var basert helt og holdent på Lees originale fortelling. Filmen var en suksess i Australia og da den endelig kom ut på video, ble den nummer 1 både hos videoforhandlere og leiebutikker. Etter mine beregninger har den i ettertiden blitt vist på australske tv-skjermer rundt 20 ganger. Jeg tror den var ganske populær i New Zealand også.

Hva vil skje med Frew når du trekker deg tilbake? Vil det bli slutten for Fantomet i Australia?

Jeg har ingen planer med å trekke meg tilbake i nær fremtid, for jeg liker alt sammen svært mye. Uansett, dersom og når den tiden kommer, min eldste sønn, i ekte fantomet-tradisjon, vil ta over. Steve Shepherd har allerede vært med meg til USA og møtt mange av hovedmennene i KFS (og også Ulf). Steve har også tilbragt mye tid i Frew og vet hvordan det ska gjøres. Han har sitt eget firma som produserer internettsider, og er en stor fantomet-entusiast. Jeg kan trygt si at hele min tilbaketrekking er godt dekket.

Til slutt, takk for at du inviterte meg til å delta. Jeg har rett og slett hatt det moro med å svare på dine spørsmål, og jeg håper vi kan gjøre det om igjen en eller annen gang i fremtiden.

Beste hilsener
Jim Shepherd.

Tusen takk for at du var med på dette intervjuet, Jim. Ha en fin dag.