Ray Moore

Ray Moore var i likhet med figuren han tegnet meget mystisk. Etter at han sluttet å tegne Fantomet i 1948, ble det etter hvert antatt at han var død. I tegneserieleksika over hele verden sto han nemlig oppført som død i 1965. Også her i fantomet ble det fortalt at Ray Moore var død for mange år siden. Det ble derfor en liten oppstandelse da det ble kjent at Ray Moore døde 13. januar 1984.

Ray Moore ble født i 1905 i Montgomery City, Missouri dag og måned vites ikke. Hans far var gullsmed, men Ray Moore fulgte ikke i farens fotspor. Han hadde også to søsken. I stedet gjorde han karriere som tegner i "Tegneseriens gullalder". Unge Ray likte å tegne. I timevis kunne han sitte med blyant og papir.

Opprinnelig startet Ray Moore sin løpebane som ingeniør, etter endt eksamen ved Washington University. Men interessen for tegning tok snart over, og Ray Moore havnet i reklame- og illustrasjonsbransjen. I 1934 begynte han sin tegneseriekarriere som assistent for Phil Davis som tegnet Mandrake av Lee Falk. I 1936 ble han den aller første Fantomet-tegneren, da denne serien begynte 17. februar dette året.

Moore hadde en egen evne til å skape mystikk bare med noen få streker. Han deltok som flyver i annen verdenskrig og var også på bombetokt over Tyskland. Han ble aldri den samme etter at han vente tilbake fra krigen. Han ble skadet av en propell i hodet, dette sammen med en stor tørst etter sterke drinker, gjorde at han gradvis måtte gi opp tegnearbeidet og overlate dette til sin assistent, Wilson McCoy. Fra september 1948 overtok McCoy Fantomet-serien helt og holdent. Da han døde i 1961 ble den videreført av Seymour (Sy) Barry, etter et kort mellomspill av Bill Lignante.

Ray Moore tegnet nesten 16 (15 1/2) dagstripeeventyr fra 1936-1943 og dessuten to i 1946. Mellom 1939-1943 tegnet han 8 søndagseventyr (det siste ble fullført av Wilson McCoy). Mellom 1945-1948 tegnet han ytterligere fire eventyr og i fire andre delte han jobben med McCoy.

Ray Moore hadde mange hobbyer som han dyrket. Flyving, golf og kortspill (poker) likte han godt. Etter hvert utviklet han en arbeidsform som gjorde at han tegnet langt utover nettene (Noe som i grunnen kjennetegner mange serietegnere...) Og det er Ray Moores skumrings- og nattebilder som er de mest fantastiske. Han var nemlig en mester når det gjaldt mystikk. Han begynte alltid en historie med flotte tegninger, men kunne slarve med tegningene i slutten av eventyret. "God historie, gode tegninger. Dårlig historie, liten inspirasjon og dårlige tegninger", kunne han si. Hans grovt tilhugne figurer og dramatiske skyggelegging har gjort sitt til at han den dag i dag blir betraktet som en meget interessant tegner, og mange holder ham fortsatt for å være den beste Fantomet-tegneren.

Lee Falk selv hadde Ray Moore som sin favorittegner fordi "han tegnet alltid så flotte jenter".

I de tidligste årene av "McCoy-perioden" sitter mye av Ray Moores særpreg igjen, men fra slutten av 40-årene finner vi den enkle, naive stilen som mange lesere betrakter som "Den gode, gamle Fantomet".

Det er egentlig først nå i de senere år at Ray Moore har fått den oppmerksomhet for sin suggestive Fantomet-tolking som han burde ha fått for mange år siden. Men det å få full anerkjennelse og bli hyllet først etter sin død, er en skjebne han deler med andre store kunstnere.