Seymour Barry

Med syv søsken, må man krøkes tidlig....Sy viste tidlig interesse for tegning. Hans første offentlige "verk" var et veggmaleri på skolen, og læreren oppmuntret ham til å fortsette med tegningen.
På junior High School rådet en lærer ham til å være med på opptaksprøven til New York Citys berømte "School of Art and Design". Blant mange tuden søkere var Sy en av de under hundre som kom inn ved skolen i 1943.

Sy Barrys opprinnelige plan var å konsentrere seg om vitsetegning, men anatomilæreren hans anbefalte ham å ta kurser i illustrasjon også, noe han i framtiden skulle få svært mye bruk for...

Da Sy Barry var ferdig med studiene ventet det en assistentjobb hos hans fire år eldre bror Dan Barry. Dan hadde begynt å tegne serier allerede i syttenårs-alderen, og Sy hadde alltid beundret den eldre broren. Samtidig som han jobbet som assistent for broren, fortsatte han studiene ved "Art Students League", og drev med modelltegning ved Brooklyn Kunstmuseum.

Siden begynte Sy Barry å tegne en del egne serier, men i 50-årene vendte han tilbake til broren Dan - denne gang som tusjer på Lyn Gordon. Etter en tid i denne jobben ble han til og med betrodd å skisse noen av stripene. Så noen av bildene i Fantometbladets Lyn Gordoneventyr - signert Dan Barry - er nok tegnet av Dans lillebror...

Sy Barry ville imidlertid ikke slippe drømmen om å lage en egen serie, og til slutt kontaktet han King Feature Syndicate med idéen til en eventyrserie som utspant seg under den amerikanske borgerkrigen. Men før Sy rakk å vise fram prøver på den nye serien, tilbød King Features ham i 1961 jobben som Fantomet-tegner. Som vi vet aksepterte han tilbudet. I følge Sy Barry ville King Features ha en kopi av Wilson McCoys strek, mens Lee Falk ikke var like bestemt på det. Han forsøkte til å begynne med å tegne som McCoy, men syntes det var vanskelig. Etter hvert fant han sin egen stil med mer dramatiske vinkler, beskjærte bilder og mer veksling mellom svarte og hvite flater. Og da Lee Falk også moderniserte Fantomet, følte Sy Barry at han var på rett vei. I det store og hele har vel serien vært tjent med det, i det den har blitt mer tilpasset dagens serietrend.

Ray Moore og Wilson McCoy får representere forgangne epoker i Fantomets spenningsfylte historie...

Til å begynne med var King Features engstelig for at Sy Barrys smidige og elegante linjeføring ikke ville passe inn i Fantomet-serien. McCoys stil var jo ganske grov og naiv. Men leserreaksjonene viste seg å være positiv, serien ble bare enda mer populær.

Sy Barry bruker en fortellerteknikk som er nær beslektet med filmens. Billedvinklene varierer, spennende perspektiver avløses av siluettbilder, osv. Sy bruker også ganske ofte levende modeller, noe som gir serien et realistisk preg. Enkelte vil kritisere ham for dette, da realismen fortrenger den opprinnelige mystikken i Fantomet-serien.

Produksjonstakten på Fantomet var høy, og lav og av og til kom manusene sent fra Lee Falk. Enkelte ganger måtte han få hjelp fra venner og kjente til skisser og layout eller tusjing av bakgrunner. Talentfulle tegnere som Joe Giella, André LeBlanc og George Olesen har gjort en bra innsats over lengre tid.

Sy Barry giftet seg med Selma Kaplan i 1948, og paret har to døtre, Elyse, født i 1950 og Joyce, født i 1954, samt en sønn David, født i 1962.

Sy Barry hadde et ganske stramt arbeidsskjema. Hver dag jobbet han fra klokka ni om morgenen til fem på ettermiddagen, og da tar han også kveldene til hjelp. På denne måten klarte han å ligge drøyt åtte uker foran publiseringsdatoen, en trygg margin i en så hektisk bransje som avisserietegning.

I 1994 pensjonerte Sy Barry seg selv fra Fantomet-tegningen og bruker nå tiden til å male - blant annet oljeportretter av Fantomet.

Eksempel på Sy Barry Fantomettegning.