Jaime Vallvé (JV)

I begynnelsen av 1970-årene satte Semic i gang med egenproduksjon av Fantomet, her ble Vallvé fra 1971 tilknyttet som tegner. Hans markante sort/hvite grafikk preget av brede penselstrøk og dype kontraster passet utmerket til den eventyrlige heltens spennende historier. På mange måter utviklet Jaime Vallvé Fantometskikkelsen, han ble en slags førstetegner i Semics stab.

Fantomet må nok kalles Vallvés hovedverk, men samme kvalitet er det over de fire albumene om Johan Vildes opplevelser på 1600-tallet. Manuskriptet var av Janne Lundström, og første bind vant i 1976 forlaget Raben & A Sjogrens konkurranse om beste svenske kvalitetstegneserie. På norsk er bare de to første bind utgitt. Serien, som er i farger, forteller om den svenske skipsgutten Johan Klasson, som adopteres av Ayoko-klanen i det afrikanske kongedømme Wassaw i det nåværende Ghana, hvor svenskene hadde handelsinteresser på 1600-tallet. Gjennom Johans øyne opplever vi i dramatiske eventyr den stolte negerkultur i motsetning til de ofte brutale, vesteuropeiske utbyttere. Vallvé tegnet serien i sin sedvan1ige litt grove, men effektivt berettende stil. I den forbindelse var 4. album, hvor den aldrende helt står foran sin henrettelse i Stockholm, dømt for forræderi mot konge og fedre1and interessant, idet den var fremragende og harmonisk fargelagt av ValhaIla-fargeleggeren Søren Håkansson I 1987 tegnet Vallvé til manuskript av Sonnergaard Den venetianske nøkkel, som i 1988 gikk som daglig føljetong i dagsavisen BT (København). Handlingen i denne spennende, velfortalte thriller er lagt til Venedig år 1805, hvor de politiske intriger florerte i forbindelse med Napoleons felttog. På tross av sitt mangeårige arbeid for svenske forlag har Jaime Vallvé i alle år bodd i Vipperød ved Holbæk i Danmark.

Jaime Vallvé tegnet i alt 117 Fantomet-eventyr, de 116 som står i indeksen nedenfor, pluss en historie i en såkalt veggavis som medfulgte som bilag i Fantomet 12/74. Han tegnet også over 60 Fantometforsider i årene 1972-1996. Han var ekspert på historiske eventyr. Faktisk ble historiske eventyr i en tid nærmest synonymt med Jaime Vallvés tegninger. Jaime Vallvé har en ekspressiv stil med markert vekselspill mellom lyse og mørke flater. Denne stilen kommer best til sin rett i dramatiske actionscener der han også kan boltre seg med layouten (se f.eks. "Ringen" i Fa 20/77). Foruten at han tegner, lager han også ofte intrigen i Fantomethistoriene, han finner på handlingen og overlater til andre å skrive teksten i boblene. Dessuten maler han som regel alltid omslaget til de historiene han tegner. Vallvés første historie i Norge kom i Fantomet nr. 23 1972. I 1984 og 1985 ble hans fortellinger kåret til beste historie av norske lesere. To ganger fikk hans forsider også denne æren, det var i 1977 og 1981. Så sent som i 1999 hadde Vallvé en forside i Fantomet, det var en bearbeiding av vinnersiden fra 1977. Den appellerte på samme måte til leserne 22 år etter den sto på trykk første gang.

Jaime Vallvé døde 22 oktober 2000.